Sukkertoppen’s Akilles Miro

Ja, så skriver vi 2010.
Det er vel da vi skriver: nytt år, nye muligheter. Eller: vi starter med blanke ark
Må vel ærlig innrømme at bloggingen har blitt litt glemt i det siste, og jeg tror nok også facebook er en årsak til det gitt…
Egentlig er det vel på tide med den obligatoriske oppsummeringen av hundeåret 2009; men jeg tror jeg gjør det enkelt denne gangen og oppsummerer ganske enkelt (jeg hadde nemlig begynt å skrive ett lengere innlegg her i bloggen, men oppsummering osv, men så krøllet Pc’n seg og alt forsvant….. ..):
Miro er min aller beste venn, og vi har det kjempegøy sammen! Vi jobber fortsatt mot våre mål i både bruks og lydighet, og 2009 tok oss noen skritt videre mot disse målene
Og for en mer detaljert oppsummering kan dere lese i bloggen min for 2009
Målene for 2010……hm…. bli mere stabil i konkurransesituasjon og fortsatt ha det gøy og moro på trening!
Det var vel en grei oppsummering vel?

Romjulen har vi tilbrakt ganske rolig. Det var vært fryktelig kaldt, mellom -17 og -20, så trening har det ikke blitt så veldig mye av (som jeg hadde håpet vi skulle få til iallefall!)
Vi har heller gått mange turer i skogen og vasset litt ekstra i snøen. Vi har også selvfølgelig sneket oss til noen minutter trening hver dag, men det har også bare blitt noen minutter da….Men Miro har gjort noen fine fremadsendinger, innkallinger, rutesendinger og avstandskommanderinger.
Miro og jeg har også vært på diverse julebesøk og jeg har spist alt for mye god mat! Miro er så flink og stortrives med disse julebesøkene! Lykken er jo å få være en del “av gjengen”

Nyttårsaften var Miro og jeg så heldige og ble invitert til Vigdis, Pål og Mozilla i deres nye hus. Det har blitt så sinnsykt fint der etter at de har pusset opp! Det ble en veldig rolig og koselig kveld, med masse god mat og etterpå konkurrerte vi i Buzz!
Miro bryr seg heldigvis ikke om fyrverkeri i det heletatt! Da klokken ble 24/00 sto Miro og Mozilla sammen med oss i vinduet og kikket ut på fyrverkeriet. Det både smalt, hylte og knatret ganske så godt på begge sider av huset, men Miro sto bare og logret og så på. Etterhvert syntes han tydeligvis det begyne å bli litt kjedelig, for da gikk han bare og la seg på teppet. Han var nok egentlig aller mest opptatt av den gode maten som var på kjøkkenet han Det er deilig å ha en så trygg hund.  

I dag har Miro og jeg vært på årets første skitur! Jeg må innrømme at det er noe ganske annet å gå på ski med Miro, enn hva det var å gå med Zenta eller Tell! De to var jo mildt sagt gale på skitur og dro meg hele veien, og holdt på og gå ut av sitt gode skinn av frustrasjon dersom jeg kom på høyde med dem i nedoverbakkene! Og man skulle jo tro at en hund på nesten 15 kg mer da ville dra enda mere, men neida….
Miro drar veldig fint i oppoverbakkene (og det er jo digg da…), og på flatene løper han akkurat så fort at båndet holdes stramt. Man får ikke noe ekstra dra-hjelp der altså (men når vi går turer til vanlig drar han i båndet som bare det…)!
Men i nedoverbakkene…. nei, der er det tydeligvis best å holde seg bak muttern i tilfelle hun faller eller noe
Kan det kanskje ha noe med at min mamma holdt på og falle på han i en nedoverbakke da han var 7 mnd og fikk løpe løs ved siden av de andre hundene tro
Men, men.. han synes det er veldig moro da, og jeg får jo desto mer trim, så det blir nok ikke siste skituren i 2010!

Godt nyttår til dere alle!
Og til alle hundevenner; håper Miro og jeg ser dere alle på treninger og konkurranser i 2010!