Sukkertoppen’s Akilles Miro

Må vel innom i bloggen fra tid til annen også
Blogglyste er fortsatt ikke tilstedeværende. Får håpe den dukker opp igjen når det blir varmere i været, lengere dager og sesongen starter..Da skjer det iallefall litt mere som det går an og skrive om.

Men vi har iallefall begynt forsiktig å våkne fra vinterdvalen og denne uken har vi faktisk trent ett par ganger! Miro er meeer enn klar for at mutter’n skal ta seg sammen og begynne å trene litt oftere igjen

Miro og jeg har besøk av Varga denne uken og helt frem til mandag.
Varga og Miro er gode venner og her hersker freden og roen, til tross for at Varga faktisk fikk løpetid i går morges!!
Miro er heldigvis en fornuftig liten herremann, og gidder ikke å bry seg om noe løpetid før det er noe vits Må si jeg synes det er veldig behagelig nå iallefall!
Får håpe Varga venter med å vrikke på halen til hun har kommet hjem til seg selv igjen

“Løpetid sa du? Neida, ikke noe vits å stresse seg opp over det enda“

Lykken er å endelig få trene litt igjen….hilsen Miro!!!
Og han begynner virkelig å tro at det kan hende vi snart er tilbake til “normalen” igjen for vi har jo faktisk trent to skikkelige økter den siste uken!!
Vi forsøkte oss på litt trening på tirsdag også, men da var det fortsatt såpass mange kuldegrader at det ikke ble noe skikkelig økt. Vi trente kun litt på ruta og andre morsomme øvelser før vi syntes det ble for kaldt og reiste hjem igjen.

Men på onsdag derimot! DA trente vi skikkelig! Vigdis og jeg har blitt enige om å teste ut en ny idé ang belønning og trening og vi begynte med dette på onsdag.
Det ble tre økter på begge hundene, og de var rett og slett gale av lykke! Det ble trening på flere av øvlsene. Fri ved fot, innkalling, hals, apportering, kryp og hopp over hinder. Det skal jo også sies at at det ikke bare var hundene som syntes det var deilig å komme igang igjen… Det er motiverende og starte opp trenings-sesongen igjen

I dag har vi vært 5 timer på trening! Vi var 8 stykker som møttes på hundeklubben for å trene. Temperaturen var skikkelig deilig. Mellom -3 og 0 grader er helt perfekt.
Vi delte oss inn i to grupper for å være mer effektive. Vi kommanderte hverandre, kom med råd og tips og pirket. Skikkelig bra trening!
Miro og jeg holder på og tester ut som ekstern belønning i form av godbitskål kan fungere, og Miro er mer eller mindre gal Han forsøker å stikke av stjele belønningen hele tiden Men til nå fungerer det iallefall akkurat slik jeg vil at det skal fungere, han blir mer og mer intens i øvelsene i påvente av å få løpe til belønningen sin! Jeg skal fortsette å teste ut dette og se om jeg kan videreutvikle dette til å bli en super belønningstype
I dag har Miro og jeg trent på fri ved fot, sitt under marsj, innkalling, ruta, avstand og hopp apport.  

Takk for en kjempefin trening i dag folkens!

Miro og jeg bli nøye vurdert av de andre

Miro har forsøkt å forsyne seg av belønningen selv, men der sto det noen smarte mannesker gitt

Miro er trøtt og fornøyd etter dagens trening. Da er jo sofaen ett selvfølgelig og behagelig sted å slappe av
 

Jeg synes det er kaldt jeg…når gradestokken viser -27 grader!
Nå har vi hatt “sprengkulde” i litt over en uke, og jeg håper værmeldingen er riktig nå som de melder at det skal bli litt mildere til uken.
Miro synes også det er fryktelig kaldt ute, særlig er det kaldt på føttene. Han har stakkars ikke orket å gå så veldig mye lengere enn at han har fått gjort de nødvendige ærendene sine, før han har begynt å hinke og halte og vil inn igjen.
Men energien er jo der likevel, så jeg fant ut at det var på tide og få gjort noe med dette. Jeg har jo hatt diverse potesokker, men de faller jo bare av!
Derfor gikk jeg til innkjøp av flisstoff og borrelås, og “booket tid” ved mamma sin symaskin Og ikke for å skryte altså….men det ble skikkelig fine! OG de satt på hele turen vi gikk i dag - i over en time i skogen og løping i løssnø!!
Endelig fikk Miro utløp for litt innestengt energi. Utstyrt med dekken og nye hjemmelagde potesokker (og en mor som så ut som Michelin mannen) synes han det var herlig å få løpe litt ordentlig igjen!

Miro & Mozilla (legg merke til de fine potesokkene )

Miro har “isbart” etter en times tur i kulda

Miro & meg

Vigdis & Mozilla

Ett bilde til for å vise de fine sokkene

Vigdis er godt kledd for kulda! 

Ja, så skriver vi 2010.
Det er vel da vi skriver: nytt år, nye muligheter. Eller: vi starter med blanke ark
Må vel ærlig innrømme at bloggingen har blitt litt glemt i det siste, og jeg tror nok også facebook er en årsak til det gitt…
Egentlig er det vel på tide med den obligatoriske oppsummeringen av hundeåret 2009; men jeg tror jeg gjør det enkelt denne gangen og oppsummerer ganske enkelt (jeg hadde nemlig begynt å skrive ett lengere innlegg her i bloggen, men oppsummering osv, men så krøllet Pc’n seg og alt forsvant….. ..):
Miro er min aller beste venn, og vi har det kjempegøy sammen! Vi jobber fortsatt mot våre mål i både bruks og lydighet, og 2009 tok oss noen skritt videre mot disse målene
Og for en mer detaljert oppsummering kan dere lese i bloggen min for 2009
Målene for 2010……hm…. bli mere stabil i konkurransesituasjon og fortsatt ha det gøy og moro på trening!
Det var vel en grei oppsummering vel?

Romjulen har vi tilbrakt ganske rolig. Det var vært fryktelig kaldt, mellom -17 og -20, så trening har det ikke blitt så veldig mye av (som jeg hadde håpet vi skulle få til iallefall!)
Vi har heller gått mange turer i skogen og vasset litt ekstra i snøen. Vi har også selvfølgelig sneket oss til noen minutter trening hver dag, men det har også bare blitt noen minutter da….Men Miro har gjort noen fine fremadsendinger, innkallinger, rutesendinger og avstandskommanderinger.
Miro og jeg har også vært på diverse julebesøk og jeg har spist alt for mye god mat! Miro er så flink og stortrives med disse julebesøkene! Lykken er jo å få være en del “av gjengen”

Nyttårsaften var Miro og jeg så heldige og ble invitert til Vigdis, Pål og Mozilla i deres nye hus. Det har blitt så sinnsykt fint der etter at de har pusset opp! Det ble en veldig rolig og koselig kveld, med masse god mat og etterpå konkurrerte vi i Buzz!
Miro bryr seg heldigvis ikke om fyrverkeri i det heletatt! Da klokken ble 24/00 sto Miro og Mozilla sammen med oss i vinduet og kikket ut på fyrverkeriet. Det både smalt, hylte og knatret ganske så godt på begge sider av huset, men Miro sto bare og logret og så på. Etterhvert syntes han tydeligvis det begyne å bli litt kjedelig, for da gikk han bare og la seg på teppet. Han var nok egentlig aller mest opptatt av den gode maten som var på kjøkkenet han Det er deilig å ha en så trygg hund.  

I dag har Miro og jeg vært på årets første skitur! Jeg må innrømme at det er noe ganske annet å gå på ski med Miro, enn hva det var å gå med Zenta eller Tell! De to var jo mildt sagt gale på skitur og dro meg hele veien, og holdt på og gå ut av sitt gode skinn av frustrasjon dersom jeg kom på høyde med dem i nedoverbakkene! Og man skulle jo tro at en hund på nesten 15 kg mer da ville dra enda mere, men neida….
Miro drar veldig fint i oppoverbakkene (og det er jo digg da…), og på flatene løper han akkurat så fort at båndet holdes stramt. Man får ikke noe ekstra dra-hjelp der altså (men når vi går turer til vanlig drar han i båndet som bare det…)!
Men i nedoverbakkene…. nei, der er det tydeligvis best å holde seg bak muttern i tilfelle hun faller eller noe
Kan det kanskje ha noe med at min mamma holdt på og falle på han i en nedoverbakke da han var 7 mnd og fikk løpe løs ved siden av de andre hundene tro
Men, men.. han synes det er veldig moro da, og jeg får jo desto mer trim, så det blir nok ikke siste skituren i 2010!

Godt nyttår til dere alle!
Og til alle hundevenner; håper Miro og jeg ser dere alle på treninger og konkurranser i 2010!