Sukkertoppen’s Akilles Miro

Miro og jeg vil bare ønske dere alle en fin, fin pinsehelg!

Her i distriktet er det meldt knallgodt-vær, sol og varmegrader mellom 20-26 grader! 
Miro har allerede funnet frem solbrillene og capsen og er klar for en innsats i sekretæriatet på hundeklubbens runderingsstevne i helgen

Lykke til til alle som skal starte på diverse stevner i helgen!
 

Ja…blogglysten er liksom helt fraværende for tiden.
Ikke det at vi ikke trener, men synes liksom det blir litt ensidig og hele tiden skulle fortelle at vi enten har trent lydighet, spor, felt eller rundering(!! Akkurat det burde jeg kanskje ha skrevet litt om, for det er jo faktisk ikke hverdagskost for oss. Miro syntes iallefall det var rasende moro å få løpe i skogen igjen og finne hyggelige mennesker som hadde med seg leverpostei på tube!! Flink var han jammen meg også )

En annen ting jeg sikkert også kunne ha fortalt om var vel vår feiring av 17 mai. For Miro og min sin del, ble årets 16 og 17 mai tilbrakt på fjellet. I hyggelig selskap (takk for turen, Pia og Falco!) gikk vi en laang fjelltur opp til turistforeningens hytte, Sørmyrseter, på Skrim-fjellet. Det var en kjempefin hytte, med eget hunderom, som vi hadde helt for oss selv. Kvelden 16 mai ble tilbrakt med god vin, masse skravling og kortspilling. Planen var egentlig å ta en topp-tur opp på fjelltoppen “Styggmann” på 17 mai før vi dro hjem, men det ble litt endring i planene. 

Veel.. grunnen til at jeg vel bør oppdatere her nå, er at Miro og jeg har vært avgårde og konkurrert igjen!
På “himmelspretten” (himmelfartsdag) spratt vi ikke helt til himmelen…., men vi kom likevel ganske langt nord Vi “spratt” nemlig hele veien opp til Orkdal i Sør-Trøndelag, sammen med Vigdis og Mozilla. Vi har bodd i huset til mine besteforeldre og storkost oss. 
På fredag hadde vi en total avslappingsdag. Vi sløvet, skravlet, gikk tur i fjæra og hundene fikk løpe og kose seg, var på handletur på OTI-senteret, planla runderingsstevnet vi skal arrangere i klubben til helgen, spiste god mat og så på tv.   

Lørdag var det duket for sporkonkurranse i Nidaros Brukshundklubb i Trondheim. Vi hadde oppmøte kl 0800 ute i sporterrenget og Miro og jeg trakk spor nr 1.
Det var en halvtime og gå inn til sporstart for spor nr 1, men Andreas hadde trukket spor nr 2, så vi fikk en hyggelig tur opp til sporene
Miro gikk ett kjempefint spor. Oppsøket var veldig bra. Han sjekket ut baksporet litt før han dundret avgårde riktig vei. Vi fikk 9 poeng.
Sporet gikk veldig fint, og vi kom inn med kun en pinne i mako, og fikk dermed karakter 9.
Deretter var det lydigheten, og jeg har ikke tenkt å kommentere den noe mer enn at jeg snart blir gal av at vi ikke finner ut hvordan vi skal samarbeide på lydigheten på konkurranser! Til slutt var det felt og fellesdekk.

Søndag var det også oppmøte i sporterrenget. Denne dagen trakk vi spor nr 9, og hadde derfor ca 2,5 timer med venting før det var vår tur til å starte.
Denne dagen hadde Miro ett vakkert oppsøk…rett ut på ca 40m og rett ut i sporet….bare så synd det var bakspor… Vi ble belønnet med karakter 7.
Sporet gikk også kjempebra. Miro nærmest løp avgårde, og taklet det tunge terrenget supert. Det var masse terrengskifter, masse bekker vi måtte hoppe over, masse myrer og masse områder med tørt gress. Vi gikk over en pinne denne dagen også, og fikk dermed karakter 9.
Så var det lydighet igjen, og heldigvis var vi mere på nett i dag. Det ble ikke så bra totalsum på lydigheten denne dagen heller, men det ga iallefall en litt bedre følelse.

Så.. en oppsummeringen av helgen:
Poengmessig totalt sett ble ikke dette en god helg…    
Men… jeg er superfornøyd med hvordan Miro jobber på skogsoppgavene. Der er han så trygg, selvsikkert og nøyaktig og det er skikkelig moro å henge bak i lina. Han jobber effektivt og vi kom igjennom sporene på gode tider innenfor marginene.
Men så er det den forbaskede lydigheten da…. Urg … Jeg holder på og bli smågal av at ikke vi skal få alt til å klaffe på samme dag noen gang. Og at vi ikke kan være litt mere stabile på denne delen. Noen ganger kan vi feks gå til 9-10 på fri ved fot, mens andre ganger ser det nesten ut som om vi aldri har trent på den øvelsen før! Hjemme på trening går jo Miro som ei klokke, og vi har stort sett veldig gode øvelser…Veeel…i helgen tror jeg ikke så mange mistenkte oss for akkurat det
Jeg vet jo så godt at vi kan, og noen ganger klaffer det selvfølgelig for oss, men jeg må si at det er ganske så deprimerende å få denne “nebrutt”-følelsen gang på gang(mange flere ganger enn de gangene det “klaffer”). Jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir så nervøs! Jeg får jo helt vondt i magen og skjelven i beina, og da skjønner ikke Miro helt hva han skal gjøre.

Men…med 8 timer i bilen på vei hjem, blir det god tid til å tenke og analysere, og en ny slagplan er nå lagt. Jeg får prøve å holde meg til den og trene på de tingene jeg har bestemt med for, så får vi se om det kanskje kan gi noen resultater i fremtiden.
Vigdis hadde med seg fotoapparat i helgen, så jeg regner med at det etterhvert vil dukke opp noen bilder fra helgen her.

Jeg hadde egentlig tenkt til å gi Miro en skikkelig fridag i går, men det var så strålende godt vært så jeg kunne ikke motstå fristelsen for å dra ned på “jordet” og trene litt. Jeg holdt meg til den nye planen min og vi fikk en skikkelig god treningsøkt.
I dag har regnet plasket ned her i Kongsberg, så fridagen til Miro ble tatt i dag. Det ble en lang tur i skogen hvor han koste seg og løp og slappet av.

Til helgen arrangerer hundeklubben trippel runderingsstevne og jeg skal være stevneleder alle dagene. Derfor blir det nok noen rolige dager på Miro, sånn treningsmessig sett. Kanskje vi får sneket til oss litt trening på ettermiddagene, men jeg tror stort sett Miro blir en “sekretæriat-hund” i helgen

Ja, da var stevnesesongen 2009 i gang for Miro og meg.

I dag har vi vært i Sarpsborg og gått A-spor. Vi hadde oppmøte kl 0800, så vi reise hjemmefra litt på seks! Typisk min flaks, trakk jeg siste startnr; nr 10! Det betydde at vi ikke hadde sporstart før kl 1130!!! Det ble noen lange timer og vente! Heldigvis slapp vi og stå alene i skogen og vente, så tiden gikk jo greit.
Jeg var veldig spent på dette sporet, siden vi ikke har rukket å gå mer enn 3 spor hittil i år, og ingen har vel vært lengere enn ca 600 meter!
Heldigvis viste Miro atter en gang at han vet godt hva spor er
Da det endelig ble vår tur suste han ut på oppsøket, sjekket ut baksporet bittelitt, men så valgte han riktig vei, og vi fikk 9,5 poeng!
Sporet var TUNGT! Jeg bannet litt over meg selv ett par ganger underveis! Herregud..sende hunden ut på 2 km spor, uten å ha trent mere sporkondis! Heldigvis er den “vanlige” kondisen god….Men Miro gjorde jobben godt, og vi kom inn med kun en pinne i manko, og fikk dermed 9p i sporet! Jippi! 

Rett etter sporet bar det tilbake til lydighetsbanen, hvor de fleste andre allerede var ferdige med sin lydighet. Vi klinket til med 9 på fri ved fot og ett par andre gode øvelser! Det ble noen “gla-nuller”, som feks super-fart på inkallingen, og da har man ikke tid til å stoppe kan skjønne…. men egentlig synes jeg det er helt i orden! Heller noen slike “gla-nuller” enn en hund som ser ut til at han ikke vil være på den banen! Dermed ble det ikke så mye poeng på lydigheten, men pytt sann….vi får heller ta det neste gang! (jeg har nemlig fått prentet inn at man skal tenke positivt )
Etter lydigheten var det felt - hvor Miro raskt fant to gjenstander og hadde perfekte avleveringer. Resten var litt preget av “spring i beina”, og litt vann i feltet…..
Helt til slutt var det fellesdekk - hvor vi fikk 10.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med dagen. Vi skulle selvfølgelig gjerne ha hatt med oss mere poeng på lydigheten, men…han var lykkelig og på nett, om enn, noe sliten…hele veien.

Vi har også startet stevnesesongen på lydighetsfronten. Her er vel konklusjonen at vi trenger mere konkurransetrening for å en dag kanskje få alt til å stemme på samme dag! Det er liksom alltid noe som ikke funker, mens andre ting går supert! 
Noen bilder fra fri ved fot: