We are back!
Miro og jeg har hatt en liten “vinterferie” fra trening. Miro har tilbrakt de siste 8 dagene hos “bestemor og bestefar” og jeg har tilbrakt dagene i USA.
Jeg kan vel ikke akkurat kalle det en ferie, da mesteparten av timene i døgnet gikk med til jobb, men likevel….noe utenom en vanlig uke 
Og det ble selvfølgelig litt tid til litt juleshopping, restaurantbesøk og noen Margarita’er innimellom 
Jeg kom hjem i går ettermiddag, og Miro var helt elektrisk! Han hadde savnet mamma’n sin ja 
Og mamma’n hans hadde savnet han litt også gitt. Jeg var ganske så sliten etter å ha vært på reise i over 24 timer, så det ble bare ett par lange turer på han i går! Men han virket fornøyd og glad over bare å få sitte og bli klappet og klødd på, så da var vi egentlig fornøyde begge to. Jeg lovte han også at han skulle få trene litt resten av uken, så da gikk det bra
Miro var fortsatt elektrisk i dag! Fullstendig vill og gal! Men man har vel kanskje bare seg selv og takke når man gir en hund som er vant til å trene såpass mye, helt fullstendig treningsfri i 9 dager!
Siden jeg lovte han at vi skulle trene, dro vi opp på hundehytta til lydighetstrening i dag. Det så ikke videre lyst ut da vi kom dit, for nesten hele banen var dekket av is!
Eli og Aico hadde også kommet da vi kom, så vi startet treningskvelden med en tur i mørkeskogen
Til tross for elendige treningsforhold fikk vi til en ordentlig kvalitetstrening i kveld! Det er lenge siden jeg har følt at jeg har fått så mye ut av en treningskveld! Med litt fantasi og godt mot, får man til det meste.
I dag ble det nemlig trening på både apport, neseprøve og avstandskommandering på den delen av gresset hvor det ikke var snø. Deretter fikk vi flyttet oss helt øverst på banen, og der var faktisk føret ganske bra, så vi fikk også trent litt på fri ved fot, sitt under marsj og ruta!! Miro var som sagt helt elektrisk i dag, så det var skikkelig moro å trene med han! Det var futt og fart i alle øvelser og han bare strålte lykke! Eli og jeg var veldig flinke og samarbeidet. Vi hadde mange korte, men effektive, økter på begge hundene, og vi fikk virkelig til noen gode øvelser i dag! Moro, moro, moro!
Nå har jeg akkurat nytt en bedre hjemmelaget grønnsakslapskaus (underlig hva man kan få seg til å få lyst på etter å ha spist restaurantmat i 8 dager) og nå tenkte jeg at jeg skulle prøve å følge opp min gode trend fra hele forrige uke….altså i seng før 2330! (man trenger vel ikke å tenke på at klokken da egentlig var 0530 norsk tid!) Kanskje jeg da kan klare å følge den andre gode trenden også…nemlig å stå opp igjen 0530….for så og jobbe litt FØR man går til frokost???… Neitja…akkurat det virker litt verre gitt…..
Vel..nattinatt folkens!
Ja, da var årets Novemberutstilling over. Miro og jeg har ikke hatt de tyngste oppgavene akkurat, men det har blitt noen timer i Kongsberghallen likevel gitt.
Fredag kom vi akkurat tidsnok til at det meste allerede var rigget opp og klart, så vi slapp litt billig unna
På lørdag hadde jeg ansvaret for å “passe på lydighetsringene”, og det var en forholdsvis enkel oppgave. Miro og jeg hadde egentlig tenkt og prøve oss med en start i klasse 3 også, men det endte med en helt super fellesdekk, som vi fikk 10 på, mens resten var egentlig ingenting! Hverken dommeren eller jeg skjønte hva som skjedde, men noe var det! Miro, og ett par hunder før han, reagerte veldig på noe på høyre side av ringen, og ville ikke gå forbi der… Vi hverken så, luktet eller hørte noe der, men….. veldig veldig merkelig. Siden jeg er på utkikk etter den berømte “godfølelsen” valgte jeg å trekke oss. Vi har jo heller ikke trent noe særlig lydighet i det siste, så det var ikke akkurat ett stort nederlag Vi kommer sterkere tilbake!
I dag, søndag, har Miro og jeg vært i hallen og ryddet. Miro har vært med som ryddemannskap, men han var bedre som sabotør! Han prøvde konstant og trekke rydde/stable-vognen i motsatt retning av hva jeg ville
I ettermiddag/kveld har vi vært på bursdagsmiddag hos Mette, søsteren til Frode. Det var som vanlig veldig koselig, og Miro har koset seg veldig sammen med guttene!
Jeg leket litt med kameraet mitt i går da Miro og jeg gikk tur, og jeg fikk to bilder av Miro som jeg synes ble veldig fine! (Jeg har også lagt ut noen bilder i galleriet fra turen til Sandnes forrige helg!)
Nå skal jeg krype under dyna og sove litt. Hodet er ikke helt godt i dag, etter en litt uheldig opplevelse med en “kule i panna” i går kveld (Det var nemlig bursdagsfeiring sammen med Mette og noen venninner i går kveld) :D Jeg sier bare en ting, “Bilijard er farli’ det!!!” .
I helgen har Miro, Mozilla, Vigdis og jeg vært på skikkelig langtur!
Vi starter fredag morgen kl 0900! Miro og jeg hentet Vigdis og Mozilla, og så dro vi opp på hundehytta for å lufte! Der dreiv de faktisk og brøytet treningsbanen vår! Det kom nemlig 20-30 cm snø i Kongsberg på tirsdag og onsdag, og den har tydeligvis bestemt seg for å bli liggende! Isj!!!! (jeg var veldig glad for at jeg la om til vinterdekk forrige søndag, det var det tydeligvis mange andre som IKKE hadde gjort, for det var totalt kaos på veiene!)
Etter tur og diverse innhandling av brød, pålegg, drikke, cola, godbiter, leverpostei på tube osv, var vi klare til å begynne den lange kjøreturen. Målet for turen var sesongens siste sporstevne i Sandnes og Klepp!
Fru Gps viste vei, og vi kom helt frem til hotellet, men hverken vi eller noen andre skjønner hvor vi faktisk har kjørt Det kan iallefall ikke være den vanlige veien! Vi har nemlig blant annet tatt to ferjer! Og det har INGEN andre som har kjørt den veien!
På tross av dette gikk turen veldig fint, og Vigdis sørget for spennende “lydbok” underveis, med “Fritt villt 1 og 2″. Etter de lydbøkene der er jeg fast bestemt på at jeg ikke skal se de filmene! Jeg synes det var skummelt nok bare å høre hele historien jeg! Vigdis er veldig god på og fortelle, og jeg satt og grøsset litt på ryggen, da jeg hørte om ishakker, bresprekker, sykehus og strømbrudd
På lørdag hadde vi oppmøte 0730!!! Miro og jeg trakk startnr 3.
Vi begynte med felt og Miro løp og løp. Han fant 3 gjenstander innenfor tiden, og vi fikk karakter 7.
Etterpå bar det rett ut i sporene, og her er helgens nedtur! Miro og jeg hadde faktisk retrievertreff i sporet vårt! Vi hadde ikke sendt ut invitasjoner, men de dukket opp likevel! Vi kom oss fint igang på sporet med riktig vei på oppsøket og alt, deretter gikk Miro som ei klokke, og vi plukket pinne etter pinne. Etter pinne nr 3 kom det en ung gul glad labrador som hadde fryktelig lyst til å leke! Jeg ropte og ba damen rope på hunden sin, men fikk bare til svar at “det går så greit, hun er så snill!” Jeg ropte fortvilet tilbake og sa at jeg var i konkurranse, og da kom hun trampende ut i skogen og hentet hunden! Jeg var virkelig imponert over Miro da, for han summet seg og sporet videre! Vi fant enda en pinne, og så møtte vi på en mann med barnevogn, som ropte “Hei, du der inne i skogen! Har du mistet noe her på veien?” Jeg prøvde å bare overse han, men han fortsatte å rope og at han la det han hadde funnet der og der osv. Men lille gullgutt var fortsatt på nett og jobbet videre. Vi krysset en vei og vinklet til høyre (akkurat som sporlegget etterpå sa han hadde gått), men så kom den en svart sint labrador, som ikke syntes at vi skulle gå i skogen hans, og DA var det nok for Miro. Han ble helt satt ut, og vi måtte bare bryte sporet. Det var skikkelig kjipt altså, men jeg kan jo ikke si annet at jeg var veldig fornøyd med Miro så lenge det varte!
Vi gjennomførte likevel lydigheten og fikk trent litt Det har vi veldig godt av!
Søndag: Ny dag, nye muligheter!
Oppmøte kl 0800, og Miro og jeg trakk startnr 1! Dagen startet med felt. Feltet gikk på ett jorde, og der var der fryktelig enkelt å løpe sa Miro! Han fant 3 gjenstander innenfor tiden. Han slo på den siste i det tiden var ute, så den ble det uheldigvis ikke noe poeng for. Ja, ja karakter 7 på felt i dag også.
Så var det sporene. Vi hadde trukket spor i ett turterreng igjen, så jeg må innrømme at jeg var veldig spent! Oppsøket ble litt surr, og endte med ett bakspor. Men så løp Miro avgårde i sporet sitt. Han var helt sikker på hvor han skulle! Vi krysset tre veier, ett par stier, noen orienteringsposter, den ene pinnen lå midt på en sti og sporet gikk rett igjennom uteområdet på en barnehage(hvor Miro markerte på en hammer, og sporleggeren sa at hun faktisk hadde tråkket på den!) og over noen broer! Men Miro jobbet og jobbet, og vi kom i mål med ALLE pinnene og dermed fullt hus i sporet!! Det var gøy det!!! Og skikkelig opptur etter nedturen dagen før!
Så var det tilbake på til lydigheten. Miro var veldig på nett og jeg velger å tro at treningen vår dagen før hjalp! Vi gikk nemlig til 9 på fri ved fot, 9,5 på innkalling med stå og dekk og 8,5 på fremadsendingen! Jeg husker ikke helt de andre karakterene, men apportene var også mye bedre! Deilig å se at treningen vår hjelper! Det ble uheldigvis null på hoppet. Miro syntes at det hinderet så ut som en vegg tror jeg
Totalt endte vi med 532,5 poeng, og det er jo faktisk cert-poeng det!!! Men..med så mange av de gode med, og når 1. og 2.plassen har 636,5 poeng og 611,5 poeng, så ble det ikke noe cert likevel! Men….jeg er uansett kjempefornøyd med vårt resultat! Det var veldig deilig!Da er vi iallefall på riktig vei!
Det var en god avsluttning på sesongen, så nå skal vi benytte vinteren til å trene videre på lydigheten.
Vi valgte å kjøre en kjent vei på vei hjem, og var hjemme i Kongsberg rett før midnatt. I dag har Miro og jeg tatt det veldig med ro og slappet av. Jeg har avspassert på jobben, og vi har bare koset oss med ett par lange turer og avslapping hjemme!
