Sukkertoppen’s Akilles Miro

Tenk! En lørdag uten hverken stevne eller trening!
I dag har Miro og jeg nemlig pakket og ryddet på verandaen slik at det snart er klart for at Kong-vinter kan komme.
Ikke det at vi ønsker at han skal komme snart, for vi kan gjerne fortsette med mange snøfrie måneder slik at vi får fortsatt trent i skogen Men….når man en gang har valgt å bo i Kongsberg, bør man vel være forberedt på at snøen kan komme når som helst nå! Og her kan det komme MASSE snø! Kongsberg = snøhøl!

Så…derfor har utemøblement og grill blitt behørig pakket inn i pressening og satt under tak. Ved er stablet og klart for kalde dager.
Mamma har også vært her, og vi har fått satt noen tulipan- og påskelilje løker i jorden. Vi har også flyttet på ett par busker, slik at de skal få begynne å vokse og gro der til våren igjen!

Nå er nesten alt klart for vinteren, eneste som gjenstår er at bilen må få vinterskoene på. Jeg får vel prøve å få gjort det i morra.
Miro har vært med på alt i dag, og er veldig behjelpelig med å flytte rundt på pressening, hansker, kvister og hageredskap. Jeg vet ikke om han er så effektiv, men han synes iallefall det er frykelig moro! Vi har også vært og gått lang tur med Vigdis og Mozilla.
Vi får prøve å få trent litt igjen i morra. Vi har fortsatt noen stevner på planen før vi tar vinter/juleferie!

Ja, da var vi inne på bloggen igjen!
Igjen er det to uker siden sist jeg oppdaterte her. Selv om jeg oppdaterer sjelden, så trener vi en del altså!
Siden sist har “jakten på godfølelsen” stått i sentrum. Jeg har vridd hjernen min for å prøve å tenke igjennom hva jeg gjør hjemme på trening og hva jeg gjør anderledes i konkurranse.

Forrige helg fikk jeg en god tilbakemelding på at det ser ut som om jeg ikke klarer å fokusere på de forskjellige momentene når jeg entrer konkurranseringen, og det kan jeg nok være helt enig i! Jeg TROR jeg er veldig konsentrert, men jeg blokker nesten ute alt som skjer og hvis noen spør meg hva jeg gjorde, så kan jeg nesten ikke svare! Og det er jo ikke rart Miro ikke vil gjøre som han gjør hjemme på trening når mutter’n ikke klarer å tenke klart! 
Miro har jo alltid vært veldig “førermyk” på meg, og oppfatter veldig godt mine sinnstemninger og om jeg gjør ting anderledes enn vanlig. Han er ikke preget av noe som helst miljø, bare jeg er normal, da gir han blanke i det som skjer rundt han.  Vi har jo jobbet veldig med mine “konkurransenerver” hele tiden, men jeg synes det har nesten blitt litt “verre” i det siste. Satt og filosoferte over dette litt her i går, og da kom en av mine gode venninner med ett veldig godt innspill på dette: 
“men du påvirker vel miro, hunder merker jo fort slikt, han enda fortere enn andre antakelig, han har sikkert lært seg å bli hyperfølsom for stemninger etter alt som har skjedd, så det er sikkert enda vanskeligere for ham å fokusere på oppgaver enn for de andre når han merker at ting er unormalt. Miro ikke kan noe for at han kanskje er mer følsom for konkurransenerver akkurat nå, og det går sikkert over med tiden det også”
Og dermed slår jeg meg selv litt i hodet og tenker….selvfølgelig kan dette være en god grunn! Miro er nok heller ikke helt ubemerket av alt som har skjedd i livet vårt det siste året! Han har jo blitt veldig opptatt av meg og veldig knyttet til meg, og viser jeg f.eks antydning til å være lei meg, så er han på pletten for å trøste med en gang! Så da fikk jeg plutselig litt dårlig samvittighet også! Men, men….
Vi skal nok fint jobbe oss igjennom dette også vi….. ” Du og jeg, Miro, du og jeg…”  ;)

Men, over til dagens aktivitet Miro og jeg har nemlig vært på sporstevne i Sarpsborg i dag.
Vi møtte Vigdis og Mozilla på hundehytta kl 0545, for litt lufting, før vi satte kursen mot Sarpsborg og jordespor. Må ærlig innrømme at jeg innimellom tenker at vi må være litt smågale!!
Jeg trakk spor nr 2. Dagen startet med spor. Miro hadde ett kjempefint oppsøk, og ble belønnet med 10(!!!). Deretter suste vi avgårde på sporet, og Miro var veldig overbevisende! Vi plukket pinne nr 1, fikk med oss noen flotte vinkler, plukket pinne nr 2, gikk kjempefint i en spissvinkel, og vips….så dro vi visst over på noe, og der var pinne nr 5 gitt! Ja, ja…. Noen andre får ta med seg pinne nr 3 og 4
Miro jobbet og jobbet og vi kom oss fint i mål. Vi mistet enda en pinne, så poengene i sporet ble ikke de helt store. (men vi var aboslutt ikke de eneste som mistet pinner i dag! mange andre ekvipasjer som også la igjen litt i sporene i dag gitt).
Deretter var det tilbake til banen for lydighet. Med kommentarer om: fokusere på rutiner og momenter, ikke være nervøs osv osv friskt i minne, entret vi banen. Siden sporet ikke hadde gått så bra, bestemte jeg meg også for å teste ut hvordan det ville være og ta Miro direkte fra bilen og inn på banen. Vi gjør jo ofte det på trening…. Jeg må faktisk si at jeg er ganske fornøyd med lydigheten min i dag! Jeg var mye flinkere til å fokusere og tenke igjennom hva jeg gjorde og Miro var mye mere på nett! Han var litt høy på fri ved fot, så det ble litt nysing, men det gjør ikke noe Miro virket lykkelig på banen og logret faktisk hele tiden! Dommeren var tydligvis ikke helt enig med meg i at vi gikk bedre enn på Nannestad (ikke samme dommer altså), men jeg har bestemt meg for å ikke tenke på karakterene, men heller fokusere på at vi faktisk hadde en mye mye bedre følelse og samarbeid i dag! Det er tross alt det som er viktig for å komme videre og vi er på rett vei!!!

Etter lydigheten var det felt. Og igjen….Miro beviser at treningen vår hjelper! Mamma’s gull, skrur på nesen fra første sekund og plukker fint inn alle fire gjentandene på under fire minutter!! DET var en fin avsluttning på dagen det!
Helt til slutt var det fellesdekk, og Miro lå i en perfekt flat-dekk hele tiden, og ble belønnet med 10. 

Så alt i alt, ble ikke dagen noe å skryte av sånn poengmessig, men vi er ganske fornøyde forde vi Vi klarte å samarbeide i dag! Og hvis vi klarer å vidreføre dette og fortsette å trene slik, så skal vi nok klare det i konkurranser til slutt! Vi vet vi kan, hjemme på trening!
Takk for en koselig dag,alle sammen! Ja, vi er gale som står opp i “otta”, kjører langt og lengere enn langt, og betaler for å være skitnervøse, men koselig og sosialt er det lell Ikke sant! 
Nå har Miro lyst til å gå kveldstur, og så hører jeg at sengen roper på meg! Natta!

I helgen har Miro og jeg vært på kurs. Det har vært ett konkurranselydighetskurs med Kristin Gudem.
Vi var på kurs med henne i april også, og dette var ett oppfølgingskurs av det.

Kurset var kjempebra og akkurat midt i blinken for det vi trengte av innput nå. Fokus på kurset har vært konkurransetrening, det å ha det moro i ringen, og bygge opp øvelser til en topp.  
Lørdag begynte vi kl 0900. Dagens tema var delkjeding av øvelser. Dvs. vi delte opp de forskjellige øvelsene i de momentene de består av, og så kjedet vi sammen noen av momentene igjen. Deretter kjedet vi sammen de forskjellige delkjedene, og til slutt skal man da ende opp med å ha kjedet sammen en hel øvelse! Dette krever selvfølgelig mye mer tid enn en dag, og alfa omega er jo at alle momentene er på plass.
Dette var iallefall en kjempefin metode for å finne de “svakeste delene” av hver øvelse, og hvilke momenter vi må trene enda mere på! Og for å si det sånn….de fant vi gitt Etterhvert som hundene også skjønte hva vi dreiv på med, så vi at intensiteten bygget seg opp i øvelsen, da de på en måte fortet seg for å komme til slutten av øvelsen, for da kom jo belønningen!!  Vi jobbet sammen to og to, så det ble masse, masse trening på alle sammen, og det er helt topp!
Vi fikk også kjørt en fellessitt og en fellesdekk, og jeg er så stolt over at flatdekken til Miro begynner å bli så sikker!! Nå ligger han som en statue, selv om Kristin gikk imellom hundene og la på forstyrrelser også! Flinkeste lille det!
All treningen foregikk inne i ring, da vi også skulle fokusere på å ha det moro i ringen og bygge opp forventninger til å være i ringen.
Både Miro og jeg var helt utslitte på lørdag kveld. Vi var hjemme fra kurset rundt 1800, og resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen.  

På søndag begynte vi kurset kl 0930. Dagens tema var ett skritt videre fra det vi jobbet med dagen før. Nå var det på tide og kjede sammen forskjellige øvelser i programmet. Vi hadde på forhånd bestemt oss for hvilke øvelser vi ville ha som “topper” i programmet. Vi jobbet sammen to og to denne dagen også, og vi jobbet i ringen hele tiden. I tillegg til å jobbe med å kjede sammen øvelser, skulle vi ha fokus på hvordan vi oppførte oss mellom øvelsene, og hvordan vi feks entret ringen for at hundene skulle synes at dette var supergøy! Vi prøvde også å jobbe med at hundene skulle forbinde spørsmålet fra dommeren “er du klar”, med noe spennende og da øke konsentrasjonen! Mange veldig veldig nyttige innput og masse nye tanker i hodet
Miro og jeg har også fått masse innput og ideer om hvordan vi kan jobbe videre med apportene, da særlig metallapporten, som Miro egentlig synes er ganske pyton!

Konklusjonen etter helgen er at jeg skal prøve å la Miro være litt “friere”. Jeg skal la han få lov til å “eksplodere” innimellom, og ikke være så opptatt av at han skal holdes under kontroll hele tiden! Jeg skal la han øke stresset i en del øvelser! Så nå har jeg altså fått streng beskjed om å bare overhøre kommentarer om en hund som tuller og bøller, for han trenger å få lov til å gjøre det litt mer igjen Det har blitt litt for mye pirking på detaljer og små ting, og nå må jeg la han få lov til å slippe opp litt, slik at vi finner igjen intensiteten i noen av øvelsene! Nøyaktigheten er jo der, så det er ikke farlig og slippe opp litt!
Han har jo mer enn nok av energi hele tiden, men nå skal vi få det inn i øvelsene igjen, og ikke imellom
En annen ting er at jeg må trene mer i ring. Vi oppdaget av Miro faktisk synes ringbåndene er ganske pyton! Stakkars gutten har hatt noen uheldige møter med strømgjerde og det husker han tydeligvis! Ikke noe problem å hoppe over og under, men han demper seg litt i det vi nærmer oss ringbåndene når vi går. ja, ja…. godt det ikke er ringbånd i bruksen

Så alt i alt er jeg superfornøyd med helgen, og jeg har fått masse nyttig innput på hvordan jeg nå skal legge opp treningen min fremover. (Bare jeg får tid til å trene igjen snart….når det roer seg på jobben….)Det var akkurat ett slikt kurs vi trengte nå!
Så nå blir det altså momenttrening, med fokus på eksplosjoner og “litt friere tøyler” og stress inn i øvelsene. Deretter skal vi delkjede, for så og innimellom ha “topp-treninger”
Og når vi får tid til å gjøre alt dette, og vi gjør dette nøye, planlagt og gjennomtenkt, da skal vi nok komme i mål :) Hihi….kjenner jeg er motivert for å trene igjen…bare døgnet kunne få litt flere timer!!!! SUPERT! 

Endelig! Da var det fredagskveld, og det er lov å synke sammen i sofaen, slå på tv’n og slappe av!
Denne uken har igjen…som så mange tidligere uker denne høsten, vært full av jobb! Denne gangen pga perioderapportering, kvartalsavslutning og budsjettering.

På onsdag fikk også Miro nye arbeidsoppgaver De nye oppgavene besto av å vokte mamma’s kontor, slik at mamma fikk jobbet uforstyrret og effektivt Det var iallefall det han selv mente var hans oppgave!
Miro var med på kontoret for første gang. Vanligvis er jeg jo så heldig at mamma og pappa kan hente han hjemme hos meg og gå tur med han og ta han med opp til seg, men på onsdag var han altså med meg på kontoret.
Jeg dro hjem og hentet han i fire-tiden. Vi gikk tur ned til jobben igjen (tar ca 3 kvarter) og underveis stoppet vi på en stor fotballbane og kastet litt ball, så han skulle bli litt sliten. Han var veldig grei å ha med seg. Fant seg fort til rette under pulten. Men altså, ingen kommer da ubemerket inn på mamma’s kontor når Miro er med! Heldigvis er det hundevante mennesker på jobben, så de bare lo når Miro først bjeffet, for så og ett sekund etterpå overfalle dem med logring, klenging og slikking! Smelte hjerter og sjarmere, er noe den gutten er god på

I helgen skal Miro og jeg på lydighetskurs med Kristin Gudem på hundeklubben. Jeg gleder meg masse masse. Det var teori i kveld, og jeg rakk og stikke innom ca halvannen time. Opplegget for helgen er å bygge motivasjon og kjeding av øvelser. Vi skal trene i ringen hele helgen! Akkurat midt i blinken for oss, nå som vi driver med “jakten på godfølelsen i ringen”. Håper og tror jeg får masse motivasjon til videre trening i løpet av helgen.  

Ellers synes jeg egentlig ting er litt tøft igjen for tiden. Det går veldig opp og ned, men nå synes jeg det er tungt. Kanskje det er ekstra tungt nå som høsten kommer, med mørke og kalde kvelder? Det er jo nesten mørkt allerede når man reiser hjem fra jobben jo! 
Jeg må innrømme at jeg virkelig savner han som ventet på meg hjemme, og som gjorde det koselig å komme hjem! Han som ga meg en grunn til å komme hjem og som hindret meg i å logge på pc’n når jeg kom hjem, for å fortsette å jobbe. Jeg savner han og dele de små hverdagslige tingene med og å ha de små viktige samtalene med og drømme om en fremtid sammen med! Jeg savner den beste vennen min, sjelevennen min!
Jeg savner Frode!!! Jeg savner han hver eneste dag, og jeg tar meg i og innimellom tenke “å, det må jeg ringe og fortelle Frode”, før jeg plutselig, hard og brutalt, kommer på at det ikke er mulig!
Miro gir meg selvfølgelig en grunn til å komme hjem han også altså! Heldigvis! Hva skulle jeg ha gjort uten Miro-min? 

Pappa’n min har forresten også laget seg blogg nå: Thorisme. Mange, mange fine bilder, som han har malt selv!