Sukkertoppen’s Akilles Miro

I dag har den beste flat-gutten i hele verden, bursdag!
Verdens beste lille flat, mammas gullgutt og beste vennen i verden fyller 4 år i dag!

Miro har feiret dagen med trening på hundeklubben!
Først fikk han gå en liten tur der oppe, og jeg tror han synes han var veldig heldig, for i løpet av turen traff han to av sine beste venninner Først var det schafertispen Varga, og etterpå dukket også Mozilla opp! Miro simpelten elsker disse schaferene(han tror jo han er en schafer selv innimellom)!
Deretter trente vi felt. Miro gikk knallbra! Super fart ut, funn av tre gjenstander, og supre avleveringer! Jeg var helt i ekstase! Det var bare rett og slett knallbra! Motivasjonsfeltene vi har trent i det siste begynner virkelig å gi uttelling

Deretter trente de andre litt på halsmeldinger i rundering, og Miro syntes det så vannvittig moro ut og få lov til å løpe etter og kampe i biteskinnet og han fikk derfor lov til å leke med “tante” Vigdis etterpå Det var stor stas! Vigdis løp avgårde med biteskinnet og satte seg ned, og Miro fikk deretter løpe ut og rett i lek Det er lenge lenge siden vi har gjort noe slikt. Vi har jo lagt rundering på hylla, men slik lek og moro kan vi jo likevel være med på! Det er jo bare motiverende! Miro syntes iallefall det var skikkelig moro, og han kampet skikkelig med Vigdis!
Til slutt hadde Vigdis lagt ett sporoppsøk for oss, på ca 50 meter. Opsøket gikk veldig greit og Miro valgte riktig vei og gikk derfor rett på pinnen og fikk litt leverpostei
Med andre ord, en super treningskveld og jeg håper og tror Miro er fornøyd med bursdagen sin.

I går var vi i Drammen og så på NM-finalen i lydighet. Det var skikkelig moro å se på, og vinneren var virkelig i en klasse for seg! Moro med en Golden som norgesmester igjen
Etter at vi hadde vært i Drammen dro Vigdis og jeg opp på hundehytta og gikk en tur med hundene. Senere på kvelden trente vi også enda ett motivasjonsfelt
Treningsbasillen har virkelig bitt oss igjen! Men, det er kjempemoro når man ser at det gir resultater da!

I dag har vi hatt en skikkelig treningsdag!!
Vigdis, Ronny og jeg møttes på hundehytta litt over ti og hadde store mål om å få trent skikkelig i dag! Og det målet klarte vi virkelig å oppnå!

Vi har fokusert masse på motivasjon og litt pirk på ting og øvelser vi føler vi har behov for det på. En skikkelig moment-trenings dag altså
Først jobbet de andre litt med rundering og forskjellige momenter i dette, mens Miro og jeg kjørte to økter hvor vi fokuserte på retning og “trøkk” på lange sporoppsøk. Ronny hadde mange gode ideer på dette, og jeg har virkelig tro på det. Vi prøvde dette ett par ganger, og jeg tror virkelig dette kan være en metode som kan fungere for Miro og meg Vi skal iallefall prøve dette en periode og se.

Ronny hadde med seg videokamera, og vi fikk filmet hverandre når vi gikk fri ved fot med kommandering. Vi kjørte to ganger hver, første gang uten forstyrrelser og andre gangen med forstyrrelser, i form av leker, bitepølser, konger etc som lå strødd utover banen. Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med Miro, han brydde seg ikke om forstyrrelsene i det heletatt. Det var veldig moro og lærerikt å se seg selv på video, og få se hvordan det virkelig ser ut og hva man kan være fornøyd med og hva man kanskje bør trene mer på. Sånn helt ærlig, sett fra min side, synes jeg det så veldig bra ut  
Vi kjørte også en runde med fremmadsendinger. Fy søren det er en kompleks øvelse! Jeg føler virkelig vi er på rett vei altså, men det er fortsatt laaaangt igjen før jeg kan se meg helt fornøyd. Pr. nå løper Miro fint ut, og holder en fin jevn avstand, retningen hans er veldig fin og han har ingen pendling, men så var det bare alle de andre detaljene da…

Etter lunsj la vi sporoppsøk for hverandre og deretter fokuserte vi på felt mens sporoppsøkene skulle ligge. 
På feltet ble det to stk. skikkelig motivasjonsfelt på alle hundene Det har de skikkelig godt av! Det er så alt for lett å gå i “fellen” med å trene som på konkurranse alt for ofte, og jeg synes selv at jeg ser at dette kan ha redusert intensitete litt på Miro. Men i dag var det ikke noe å si på motivasjonen altså. Dette skal jeg fortsette med en periode nå og se om jeg kan få opp masse motivasjon igjen!
Etter at sporoppsøkene hadde ligget i litt over to timer, var det på tide og ta de.
Miro sitt oppsøk lå på 50 meter. Han løp raskt, rett og fint ut på ca 35 meter, før han begynte å bøye av og gå over i finsøk. Jeg sendte han da bare forsiktig videre fremover, og da slo han rett på sporet, men valgte uheldigvis bakspor. Ja, ja….sånt kan skje… Jeg sendte han på nytt på oppsøket, og da gikk han selvfølgelig rett vei og heldigvis rett i pinne

Alt i alt er jeg superfornøyd med denne dagen! Vi har virkelig fått gjort masse, og jeg har fått mange gode tips og råd på forskjellige ting.
Etter at vi var ferdige med treningen vår, kom gjengen som har RIK-kurs denne helgen opp på hundehytta. Vi bestilte pizza sammen med dem og det var skikkelig koselig og sitte og skravle med alle på hytta i noen timer.
Miro og jeg var hjemme igjen litt på ti i kveld, så vi har altså tilbrakt tilsammen nesten 12 timer på hundehytta i dag(men selvfølgelig ikke hundetrening hele tiden!!!) ja,ja….er man hekta på hundetrening så ……. hihi 

I morra har vi tenkt oss innover til NKK Drammen for å se NM-finalen i lydighet. Nå er det sløving på sofaen som gjelder, før vi skal krype til sengs….eller….Det ser ut til at Miro har “tatt kvelden” allerede ;)

Oj..da var det jammen meg nesten en uke siden sist blogginlegg igjen… Hm…
Ja, vi er nå tilbake til hverdagen igjen, og det innebærer masse jobb og litt trening
Det var egentlig helt greit å begynne på jobb igjen, for det har vært skikkelig kjedelig vær denne uken - akkurat som jeg bestilte til jeg skulle begynne på jobb

Denne uken har Miro og jeg begynt så smått og trene igjen. Vi tar det veldig rolig, siden han fortsatt er noe redusert. I dag er siste dagen med antibiotika, så jeg håper diare’en gir seg og at energien vender fort tilbake.
Forresten…jeg tror egentlig at energien er på vei tilbake, for i går da jeg kom hjem fra jobb, kom jeg hjem til ett hus preget av Miro’s ”hjemmealene-fest” Han hadde hatt hjemmealene-fest på soverommet. Han pleier sjelden å være oppi senga min når han er alene hjemme, men i går hadde han ikke bare vært oppi senga, han hadde ristet sengeteppe, kastet puter og gravd i dyner! Og han som er så snill og ha hjemme alene til vanlig! Jeg måtte bare le! Jeg ser han for meg, der han fikk energi-kicket sitt :D  
Treningen denne uken har stort sett bestått av litt lydighet og noen felt. Vigdis og jeg har trent noen felt, med fokus på motivasjon. Miro har gjort det veldig bra, og har søkt fint og effektivt Det eneste problemet som dukket opp for han var når vi la yndlings tøy-rotta “Attor Musras” ute i feltet. Han kunne ikke fatte og begripe hvorfor han måtte ut og finne alle de andre tingene når han hadde tatt med Attor hjem fra skogen Men…. han gjorde det etter litt overtalelse, og kan du skjønne…på neste felt hadde jammen meg Attor rotet seg bort i skogen igjen!!! For en klomsete liten tøy-rotte  
Lydigheten har bestått av diverse brukslydighets-øvelser. Jeg synes Miro fungerer veldig veldig bra og er supermotivert Vi har som sagt trent veldig korte økter hele tiden, men det er jo positivt det også Jeg har kanskje litt godt av å bli tvunget til korte økter, for jeg blir fort litt “revet med” og liker og pirke og gjenta i det uendelige! Godt at Miro også liker det!
Egentlig burde jeg vel prøve å få gått noen spor nå, for det er vel ikke så stor sjanse for å møte hoggorm nå når vi har dette været..hihi… Får prøve å få gått noen spor i løpet av neste uke.

Til slutt vil jeg også minne om Kongsberg Hundeklubb sitt Runderingsstevne (+ D-spor) helgen 13 og 14 september! Vi håper på mange påmeldinger, så spre det gjerne til alle som kunne tenkt seg å konkurrere denne helgen! Informasjon om stevnet finnes på hjemmesiden til Kongsberg Hundeklubb.

Ja, så var de tre ukene med sommerferie over i år også. Fy så fort disse ukene går. Hadde ikke gjort så mye å ha hatt noen uker til gitt.
I morra er det tilbake til….ja, hva er det det heter…strieskjorta og havrelefsa?
Neida, det blir nok ikke så ille…. 

Miro og jeg har ikke gjort så mye disse dagene, den har som nevnt vært litt tøff denne uken. 
Miro er også fortsatt litt pjusk og blir fort sliten. Dette kan jo også komme av antibiotikaen han går på. Bare en uke igjen av den nå.
Vi var en tur innom veterinæren på torsdag også, for en sjekk. De tok en ordentlig grundig sjekk og fant ikke noe bekymringsverdig og da ble han iallefall så og si friskemeldt Det var godt.
Så…det meste av uken har blir benyttet til å jobbe hardt med brunfargen og slappe av på verandaen med en god bok. Ryddet i klesskapet har jeg også fått gjort, og det ble hele to søppelsekker med klær som er “utgått på dato”.

I dag har vi fått gjort litt da. Miro og jeg dro opp på hundehytta og fikk kjørt ett felt. Jeg lot Miro sitte og se på at jeg tråkket feltet og la ut gjenstandene. Det manglet ikke akkurat på motivasjon når jeg sendte han ut Han søkte fort og effektivt og plukket gjenstandene kjempefint.
Eneste som bekymret meg litt var hvor sliten han ble! Det er jo ikke mer enn en uke siden han gikk mange og lange spor og virket i tipp-topp form, så formen er nok, som sagt, ikke helt på topp. Håper det ordner seg når han er ferdig med antibiotikakuren.
Vi trente også litt lydighet. Tok ett par fremadsendinger gjennom gruppe(kjegler), og han gikk veldig bra. Nå skal det jo sies at dette er på “kjent mark og med kjent gruppe” da….
Fikk også trent litt på stigen og fri ved fot. Jeg gjorde ikke så mye mere siden han ikke er i toppform enda.

Forresten så er det en litt fiffig tanke som har slått meg Egentlig er det litt rart at jeg er så glad i brukssporten, så redd for en del av skogens skapninger som jeg er! Jeg burde jo egentlig bare ha drevet med lydighet eller agility hvor jeg kunne holdt meg på en bane!
Jeg er livredd for hoggorm, hysterisk for flått, redd for å møte på elg og skikkelig pysete for padder/frosker!
På torsdag holdt jeg på og få hysterisk sammenbrudd når Miro og jeg gikk tur i skogen, for da tråkket Miro på en orm. Jeg rakk ikke å se hva slags orm det var, og heldigvis beit den ikke, da den hadde mer enn travelt med å komme seg unna! Isj! og de krypene der er fredet??? Og det er hoggorm-år i år!!!! 
Kanskje det finnes, jeg har ikke hørt om det…, men det burde ha vært oppfunnet ett apparat el.lign som sendte ut vibrasjoner sånn at all ormen forsvant når vi kom gående! Da kunne man bare ha festet det på hunden og så slapp man og være redd for at man skulle møte på orm! Jeg er jo særlig redd for det når vi går spor og hundene går med nesa i bakken! Jeg synes jeg har hørt om at det finnes noe sånt som man kan feste på bilen for at elgen skal holde seg unna????  

Ja, ja…nå er det på tide og krype under dyna og stille vekkerklokken på alt for tidlig…igjen!