Sukkertoppen’s Akilles Miro

Ett år siden jeg våknet opp i den beste armkroken i verden.
Ett år siden jeg hørte den stemmen som betyr mest i verden for meg - høre den si “jeg elsker deg”.
Ett år siden vi lo sammen og lagde en herlig søndagsfrokost sammen.
Ett år siden verden og livet virket så herlig forlokkende, spennende, lyst og fullt av muligheter og planer.
Ett år siden jeg følte meg som verdens mest lykkeligste og heldigste person.

Ett år siden vi fikk den fryktelige beskjeden.
Ett år siden verden og livet falt i grus og hele fremtiden og alle planene ble borte.
Ett år siden livet føltes verdt å leve…..

Tenk at det allerede har gått ett år! Jeg savner deg fortsatt like utrolig mye Frode!
Jeg klarer ikke å forstå at jeg aldri skal få se deg igjen, høre deg, le sammen meg deg, diskutere med deg, dele livet med deg!
Men….livet går videre på en måte og timene blir til dager, uker, mnd og plutselig ett år!
Jeg tar meg fortsatt i og kikke bort i sofaen hvor du pleide å sitte. Jeg kikker fortsatt ekstra etter på din side av sengen når jeg legger meg, for å se om du ligger der. Miro kan også fortsatt gå og legge seg i gangen og vente, rundt den tiden du pleide å komme hjem fra jobb. Hver dag “snakker” jeg med deg inni hodet mitt, og håper at du på en eller annen måte er der ett sted.
Vi savner deg sånn, gutten min!! 

Miro og jeg har tilbrakt dagen i Stavern nede på Campingvogna til Mette (søsteren til Frode) og gutta. Det har vært deilig å slippe og være alene på den dag som denne. Dagen har vært merkelig, vanskelig og tung, og det har vært masse mimring, både om tiden sammen med Frode og om dagen for akkurat ett år siden. Det har strømmet inn med meldinger på telefonen fra familie og venner som har tenkt masse på oss i dag. Det varmer! Tusen takk, alle sammen!

I Frode sin begravelse spilte jeg en sang som vi hadde hørt på i bilen på vei hjem fra vår ferie i Danmark, dagen før Frode døde. James Blunt - Goodbye My Lover . Jeg føler meg fortsatt veldig som den jenta i slutten av videoen.
 

I dag har Miro og jeg hatt en rolig dag.
Miro er mye bedre, om enn litt slapp fortsatt. Men hvilken hund, i dårlig form eller ikke, vil vel ikke være litt slapp i en slik varme? Gradestokken viste +36,8 grader her i ettermiddag!
Atibiotika’en virker nok godt, for han både drikker og spiser (fortsatt diettfor fra vet.) og hevelsen på stikket er på vei ned. Så….da slapper vi av og håper at Miro snart er oppe og løper på sine fire raske bein igjen snart

Vi har stort sett tilbrakt dagen på verandaen, med parasollen oppslått og jevnlige avkjølende bad (Miro altså!) i hageslangen.
Miro har luket i det ene blomsterbedet mitt (les: gravd opp), og da han var ferdig var det visst blitt så bra at det gikk an og ligge der!
Jeg har lest masse i boken min, løst litt sudoku og faktisk klart å opprette ett Galleri på hjemmesiden her! Det ligger ikke så mange bilder der enda, men nå har jeg iallefall mulighet til å legge ut flere bilder av forskjellige ting vi er med på!

Jeg har forresten også funnet ut at en blanding: litt leverpostei i vann, er ett supert middel til å fange veps! De stuper faktisk nedi og drukner seg! Jeg fikk “fanget” fem stykker i dag! Dumme, dumme vepsen!

Miro og jeg var så heldige at vi ble invitert med på Kennel Vargfjell sin årlige samling i år også!Det er fjerde året vi får lov til å være med, og det setter vi utrolig stor pris på! Tusen takk Knut!
I år ble denne samlingen arrangert på ett nytt sted - Haslemoen leir i Våler i Solør. Vi reiste oppover på søndag, og med lydbok med “Hodejegerne” av Jo Nesbø på cd-spilleren gikk de 3,5 timene i bilen veldig veldig fort! (Den boken kan virkelig anbefales - og da spesiellt lydboken! Den var utrolig spennende og godt lest inn! Total spilletid er litt over 7 timer.)

Miro og jeg delte rom med Vigdis og Mozilla. På søndag var det velkomst og middag, og treningen startet 0830 mandag morgen. Vi har vært ute i terrenget fra 0830 til ca 1600- 1700 hver dag. 
Vi ble delt inn i forskjellige grupper, og Miro og jeg kom på en sporgruppe med fem deltagere. Det var en veldig veldig fin gruppe og vi fikk gjort masse gjennom uka.
Miro har fått mange forskjellige spor, med mange forskjellige utfordringer og oppgaver i sporet.
Vi har gått lange ukjente spor, vi har gått spor på en motorcrossbane, grusspor, paralellspor, og spor med kryssninger. Jeg synes Miro løser oppgavene veldig godt, han er fin og nøyaktig i sporet og markerer pinnene veldig godt. Vi trente litt ekstra på spor på grusvei og litt forskjellige underlag. To av de på laget hadde med GPS, og det var ekstra moro når sporlegger hadde med seg GPS’en når de la sporene, og så ble GPS’n festet på oss da vi gikk sporet etterpå. Da fikk vi se hvor nøyaktig vi hadde gått, og jeg kan ikke si annet enn at jeg var veldig veldig fornøyd med det jeg så
Vi trente også en økt med felt, og Miro jobbet fint og grundig, og avleverte gjenstandene veldig fint.
Vi fikk også trent rundering en dag. Det var veldig moro, siden Miro og jeg ikke har rundert på ett år! Miro husket godt hva rundering var og løp fint ut på min runderingskommando. Jeg valgte å bruke løsbitt, og det tok han fint og kom raskt tilbake til meg med melding:) Skikkelig moro.

På kveldene ble det også mulighet til å trene litt lydighet på en stor fin fotballbane. Vi benyttet sjansen til å trene masse på fremadseding gjennom gruppe, på nytt sted med nye folk i gruppa. Denne øvelsen begynner absolutt og ligne på noe, og Miro begynner å få en fin forståelse for øvelsen. Vi fikk også trent litt på andre lydighetsøvelser Jeg er veldig fornøyd med hvordan Miro går nå, og jeg synes mange øvelser begynner å fungere veldig bra.

Det eneste nedturen denne uken var at Miro ble syk! På torsdag kveld så jeg ett lite rød område i baken til Miro. Det så ut som ett lite stikk. På fredag morgen så jeg at dette var blitt veldig veldig hovent, og Miro var absolutt ikke i form. Jeg målte feberen og den var 39,5 og jeg syntes ikke det var noe moro når det i tillegg var så varmt ute. Stakkars lille hunden min var skikkelig tufs og slapp.
Jeg fikk ringt til en veterinær og fikk komme dit. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne vet’n, men jeg hadde iallefall ingen god følelse da jeg dro derfra. Han så nesten ikke på Miro, og jeg hadde følelsen av at han hadde bestemt seg for diagnose allerede da jeg ringte! Miro fikk iallefall en antibiotika og en krem jeg skulle smøre på det røde området.
Jeg valgte derfor å reise hjem på fredag ettermiddag, da jeg egentlig var veldig bekymret for hva som feilet Miro. Han var fortsatt veldig slapp og hverken spiste eller drakk. Jeg fikk tvinget i han litt vann med en spruteflaske ett par ganger.
Da Miro fortsatt var skikkelig slapp og tufs i dag morres, og kastet opp, kontaktet jeg vet. her hjemme i Kongsberg. Vi fikk komme ned, og der ble han skikkelig undersøkt. Det viste seg at vet’en som vi var hos i går hadde satt feil diagnose, så det var godt at jeg fulge min egen magefølelse og dro til vet i dag. De fant ikke helt ut hva som feiler Miro, men mest sannsynlig har han blitt stukket av noe og så fått en kraftig infeksjon i stikket - oppkastet kom nok pga at han ikke tålte antibiotikaen han fikk. De sjekket analkjertler,puls, hjerte, slimhinner, buk og masse masse mer, så jeg føler de sjekket godt. Vi fikk en ny antibiotika, litt veskebehandling og smertestillende. Miro fikk også to sprøyter med antibiotika så nå føler jeg iallefall at vi er i de beste hender
Utover ettermiddagen og kvelden i dag har han kvikknet til og har drukket litt vann og spist av diettforet som vet’n sendte med oss:) Det er deilig å se for en bekymret mor

Men… alt i alt har dette vært en kjempefin uke! Vi har fått trent masse og møtt mange koselige mennesker. Mange “gamle kjente” og noen nye ansikter. Så igjen…tusen takk for at vi fikk være med i år også Knut og tusen takk for en veldig hyggelig uke til mine “lagkamerater”! 

Til slutt må jeg gratulere Tina og Thomas med lille Thea Kristine som ble født i går! Og som Tinas forlover husker jeg selvfølgelig  også at det er deres bryllupsdag i dag,og gratulerer dere selvfølgelig også med den!

Miro og jeg har tilbragt 5 herlige dager på seilbåten til mamma og pappa, sammen med mamma, pappa, Tell, Mia og Magnus.
Været har ikke vært så mye å skryte av, det har vært litt sol, men det har blåste veldig mye! Faktisk så mye at vi ble sittende “værfaste” og ikke fikk seilet dit vi hadde tenkt.
Da vi lå til kai i Grebbestad målte pappa og onkel vindstyrken på opptil 15 m/s!
Men, vi har nytt dagene likevel vi
På lørdag kjørte Mia, Magnus, Miro og jeg til Strømstad, hvor vi møtte mamma, pappa, Tell, Tante og Onkel. Så tok vi ferjen ut til Koster(i Sverige) - en koselig liten idyllisk øy, uten noe biltrafikk. Mamma og pappa og tante og onkel hadde seilt dit dagen i forveien, så vi mønstret på Gelmin der
Pga vær og vind ble vi der frem til mandag. Men, det var en koselig liten øy, med kjempefine turmuligheter, og små koselige restauranter og spise på, så vi storkoste oss.
På mandag dro vi videre til Grebbestad (i Sverige). Her var det litt mere liv i havna og en del shoppingmuligheter. Jeg fikk blant annet kjøpt noen knallfine softshell-jakker!
Det blåste vannvittig mye, så vi ble værende i Grebbestad. Men vi fortsatte og storkose oss Miro og jeg gikk noen fine turer, jeg har løst masse Sudoku og vi så på dvd på pappas pc nede i båten.
I går tok pappa og jeg bussen til Strømstad og hentet bilen (tar kun ca 35 min med bil mellom Strømstad og Grebbestad). Og, i går kveld satte Mia, Magnus, Miro og jeg snuten hjemmover igjen. Mia skulle nemlig på jobb igjen i dag, så vi måtte reise hjem i går.
Det ble også mange bilder i løpet av turen, og her er noen av de  

På vei til Strømstad

På ferja på vei til Koster

Tante og onkel i sin båt, ved siden av vår.

Miro har inntatt vår lugar

Koser seg på ferie, ja

Min søster Mia og hennes kjære Magnus

Miro passer på båten når vi er ute og spiser.

Det ble mye sjømat på turen…..

Vi går tur på Koster, og Miro må gå med seg selv mens mutter’n tar bilder.

Pappa og gutta

Tell koser seg i båten og Miro smiler til fotografen.

“Båtvakten” Miro

Mamma og pappa

Miro smiler til fotografen igjen, og Tell slapper av i bakgrunnen. Han er like avslappet selv om vi seiler

To lydige og flinke gutter, som venter nede i båten mens vi legger til kai i Grebbestad.

Miro i sin “lille hule” innerst i sengen i lugaren.

Først vil Miro starte med å gratulere sin pappa Bogart med 10-års dagen i dag.
Og så må vi jo følge opp gratulasjonene med å gratulere Bogart og Kristine med de fantastiske resultatene på World Dod Show 2008 i Stockholm i helgen!
NUCH Tårpilens Bogart vant veteran klassen og ble World Veteran Winner 2008!! Han ble også tildelt hannhundcertet og ble dermed Svens Utstillingschampion! OG… han ble BIR Veteran og endte til slutt som 4. Beste Veteran i den stor finalen i World Dog Show! Gratulerer Kristine og Bogart!!!
Miro har virkelig noe å slekte på! Ikke rart jeg synes han er verdens peneste lille hund

I dag har Miro og jeg vært på trening, og vi har trent felt sammen med Vigdis og Ann-Merete.
Miro var virkelig motivert og fin på de tre første gjenstandene på første feltet. Det gikk fort, fort og han søkte fint. Men….så var det en sånn ekkelt gjenstand der ute, kan skjønne…. og slike ekle gjenstander vil vi visst helst ikke plukke opp. Vi måtte derfor ha en liten diskusjon på akkurat det der, og da gikk det visst an og plukke den med seg likevel
Kjørte samme felt en gang til etter at de andre var ferdig, for å kjøre maks motivasjon og det var veldig bra! Godt med en slik knall-avsluttning på treningen når vi har hatt en diskusjon underveis Da føler jeg at treningen har vært veldig god!
 

Enda en uke, og bare 3 dager igjen til 3 ukers ferie! Det har faktisk ikke vært så ille og være på jobb disse dagene, selv om nesten alle andre på jobben har tatt ferie. Det regner jo stort sett hele tiden…men det er jo meldt strålende vær i morra og på torsdag, så da kan det hende det blir noen korte dager.
Siden forrige blogginnlegg har jeg vært på Madrugadakonsert, Miro og jeg har vært på sykkeltur i øs-pøs regnvær, og i går tok jeg meg faktisk sammen og vi fikk trent litt!
Vi har også vært på hundehytta og trent lydighet i dag, så nå er jeg rimelig fornøyd med meg selv Motivasjonen for trening har liksom ikke vært på topp i det siste! Men jeg må ta meg sammen nå. Det er jo virkelig nå vi har en gyllen mulighet for å trene masse uten presset på at vi skal starte “neste helg”.

I dag fikk jeg endelig tak i en adapter, slik at jeg får ladet det nye kameraet mitt (det er kjøpt fra USA…). Og med nyladet kamera ble det ganske så mange bilder på treningen i dag. Jeg skal ikke legge ut alle bildene, da jeg tror flere av de jeg trene med ikke hadde blitt så fornøyde av å få sine, mer eller mindre, vellykkede bilder på nett
Men noen av Miro og meg kan jeg jo legge ut likevel.

En søt liten fyr som var innom treningen i dag

Miro er klar for trening!

Ut av bilen

Fri ved fot - synes det ser bra ut - om jeg må si det selv

“Gjør holdt”

Kontakten er det ikke noe å si på….. er det dette som kalles “noe klenging på fører”???

Innkalling

Ikke alltid like lett å ta bilder! Iallefall ikke av hunder på innkalling!

Mozilla på innkalling

Hopp over hinder

“Miro, sitt” på andre siden av hinderet

Igjen…det er ikke alltid like enkelt å ta bilder av hunder i fart…..

Og slik kan man bli seende ut nå man bare absolutt MÅ bade i en gjørme-myr, for så og spyles i hageslangen på verandaen og har en mor som synes det er fryktelig moro å føne pelsen feil vei! Skikkelig “fløffy”pels, og man ser ut som om man har lagt på seg minst 5 kg! 

Jippi!
I dag har det nye kameraet mitt kommet! Det er ett Canon PowerShot SD950 IS, digital med 12,1 mega pixel!
Jeg har knipset ganske mange bilder i løpet av ettermiddagen og kvelden, for å teste det.
Det må nok testes ganske mye mere, for at jeg skal få til de ordentlig fine bildene Men, moro er det iallefall!

Fotomodellen

 

Det er varmt i Kongsberg om dagen, og Miro nyter ofte ett forfriskende “bad” i hageslangen på verandaen.

Og etter en slik forfriskende avkjøling går det an og slappe av på plenen igjen

“Mamma…..er du ferdig snart??”

Her kommer jeg!!!

Miro i kjent “flat-stil”

MAMMA…….!!!!!!!

…..Du glemte jakka di…..

Miro og Mozilla på tur innover i skogen

Jeg veeet du har en godbit i lomma…..får jeg den hvis jeg smiler ekstra pent??

Miro, etter lek på banen med Mozilla….åå vi er så glad i all sanden!

En liten snarvissit oppom mamma og pappa…de nyter kveldene på verandaen.

Gamlefar Tell - som faktisk er 80 (menneske-)år nå i juli, men fortsatt 2 (hunde-)år i sinn.

Opplading til Jazzfestivalen

En av de fine solcelle-lampene mine Dansk design

Tja…det var noe med å prøve å komme ut av denne bloggtørken da…. Det er lettere sagt enn gjort.
Føler liksom fortsatt at det ikke skjer så mye spennende at det er verdt å blogge om

Til Miro sin store glede (og lettelse??) har vi trent to dager på rad nå! Det har ikke vært mye trening, men litt er bedre enn ingenting
I går var det lydighetstrening med påfølgende sommeravslutning med grilling på hundehytta. Miro og jeg fikk trent på litt forskjellig. Jeg prøver nå og huske å være bevisst på hvor jeg plasserer ruta ute på banen når vi trener. Vi har en tendens til å alltid plassere den på samme side av banen, og da lengst bort fra bilene. De siste gangene har jeg satt opp ruta rett bak bilene, slik at jeg må sende Miro mot bilene, og mot alle som står og skravler der Jeg håper og tror at dette kan hjelpe litt mot at det ser ut til at han noen ganger føler litt “press” i ruta på konkurranser. Det er jo ALLTID noen som skal sitte med stolen, sekken og hunden rett utenfor der ruta er plassert (og da aller helst med beina nesten inni ruta!). Jeg skal iallefall teste ut dette nå frem til neste stevne (når det nå måtte bli….er jo ikke ett stevne på flere mnd jo!…..abstinenser!!!)
Ellers trente vi litt på fri ved foten, innkalling med stå og sitt under marsj. Miro syntes det var veldig moro å få trene igjen Fikk også kjørt igjennom fellesøvelsene, fellessitt og fellesdekk.
Etterpå ble det grilling og skravling med lydighetsgjengen. Veldig koselig!
Enda senere på kvelden, hadde jeg invitert Hilde til vin på terrassen (man skal jo utnytte de lange sommerkveldene ). Vi ble sittende og skravle, drikke hvitvin og spise ost og kjeks og glemte helt tiden. Og plutselig var klokken halv ett….og begge skulle på jobb i dag! Hehe… koselig var det iallefall!

I dag ble det en laaaang dag på jobben, vi er midt i halvtårs-rapporteringen. Jeg får alltid så dårlig samvittighet når dagene blir så lange, og Miro må ligge så mange timer alene. Jeg dro opp på hundehytta med en gang jeg kom hjem. Der fikk Miro løpe løs og vi gikk en tur med Vigdis og Mozilla. Miro og jeg trente også litt fremadsendinger på banen, samt ett par apporteringer, og fri ved fot. Jeg synes det gikk veldig bra, og Miro er så morsom når han er så ivrig. 
Nå sitter jeg på verandaen, og Miro ligger ute på plenen. Det er deilig når det er så god temperatur såpass seint på kvelden (kl. 22.45), dagene virker så mye lengere da! 

Kongsberg Jazzfestival begynte i dag, og varer frem til og med lørdag. Jeg kan høre noen toner fra Jazzen hit opp på verandaen min nå, men jeg regner med at det blir enda mere liv de neste dagene På lørdag skal Hilde, Viel og jeg + mange andre (ca 4000 tror jeg!) på Madrugadekonsert!! Det kan jo bli spennende….. 

Nå har Miro tydeligvis bestemt seg for å trimme buskene her…. Han jobber seg jevnt og trutt fra grein til grein. Synes han det er ustellt i hagen vår kanskje??? Bør jeg ta hintet?? Kanskje på tide og klippe plenen i morra, og luke i noen bedd…