Sukkertoppen’s Akilles Miro

I helgen har Miro og jeg vært på LP-kurs på hundehytta, med Kristin Gudem som instruktør. Vi er fulle av ny inspirasjon nå, men det er litt vanskelig å skulle blogge om det, for jeg her helt utslitt, både i hode og kroppen Kurset har iallefall vært kjempebra, og vi har jobbet MASSE! Så…dette blir en kort blogg om hovedinnholdet på kurset.

Hovedfokus på kurset har vært momenter, momenter, momenter og det å bygge opp forventninger til øvelsene. Dette har vært midt i blinken for Miro og meg! Ekstra morsomt og godt har det vært å få bekreftet at flere tanker jeg har hatt om egen hundetrening stemmer mye med Kristin sin teori om hvordan jeg burde trene med Miro. Det er godt å få slike ting bekreftet innimellom, man blir liksom litt mere selvsikker på at det man gjør er riktig og at man skal ha tro på seg selv
I løpet av helga har vi vel vært innom de aller fleste øvelsene. Vi har ikke kjørt hele øvelser men fokusert på noen av momentene i alle øvelsene. Jeg har iallefall fått masse ny innput på hvordan vi skal trene videre!
Ting vi har jobbet med i helga:
Lørdag: Fellesøvelser, posisjonen i ruta, momentet holdt i fri ved fot, leking med momentene sitt, dekk og stå, momentene venstre og høyre marsj, manekengen-med fokus på og bygge opp forventninger til at det skjer noe på hver langside, apportering og innkalling-fokus på fart.  
Søndag: Fellesøvelser, neseprøve-fokus på farten, fri ved foten med fokus på overganger mellom sakte-, vanlig- og springmarsj, utgangsstilling, leking med momentene sitt, dekk og stå, avstandskommandering, apportering over hinder-hvordan dele opp en øvelse i flere momenter og trene på disse.

Vi har også blitt gjort veldig oppmerksomme på hvordan vi hjelper hundene, og hva vi gjør, både bevisst og ubevisst i de forskjellige øvelsene. For Miro og min sin del, går det igjen, også på dette kurset, at jeg må tørre og la Miro feile. Jeg må ha litt “is i magen” og tørre og la Miro tenke litt selv, selv om han blir litt frustrert av det til å begynne med Jeg har en liten tendens til å hjelpe Miro med en gang han ikke forstår hva han skal, og da går jeg ned på kriteriene igjen, slik at ting blir enklere. På den måte lærer Miro at hver gang han ikke får til noe, så stopper han opp og ber meg om hjelp. Og da kommer vi jo ikke noe videre…. Da blir vi jo gående i en evig runddans, med å stadig senke kriteriene igjen. Det er ikke noe skummelt å feile hundene og fortelle dem at de må konsentrere seg og gjøre noe annet!!!!

Vi har jobbet to og to sammen hele helga, og jobbet på forskjellige “stasjoner”, som vi har rundert på, på banen. Det har altså vært mye jobbing på alle hunder og eiere hele helgen, og det har vært ett supert opplegg!
På fellesøvelsene, sitt og dekk, har vi virkelig fått prøvd oss! Det har vært maks forstyrrelser! Det har blitt kastet baller, leket med pipeleker, mistet kylling-lever 2 meter forran hundene, hunder har øvd på innkalling rett forran og bak hundene, bildører har smelt, hunder har gått imellom de hundene som ligger der etc. Kjempebra trening, og Miro ligger som en liten drøm. Det eneste jeg må pirke på, er at han har en tendens til å snuse litt med en gang jeg går i fra han, og så vipper han gjerne en gang over på skinka i løpet av tiden i fellesdekk’n.
Ellers har jeg vel atter en gang fått bekreftet at hunden min er veldig veldig flink han…bare mutter’n har trua på at han er det! Jeg må slutte å undervurdere oss og ha litt mere selvtillit på at vi faktisk er ganske så gode  

Nå er, som sagt, både Miro og jeg veldig slitne. Det er litt vanskelig å sortere tankene og oppsummere alt, men jeg sitter iallefall igjen med mye ny inspirasjon
Været har ikke vært det beste i helgen, det har regnet, regnet og regnet(det var godt å komme hjem og ta en laaaang varm dusj!), og banen holdt akkurat frem til kurset var ferdig, da var det mest is og vann igjen på den. Det er fortsatt meldt sånt vær som dette fremover denne uken, så det spørs om vi får trent så mye resten av uka. Men….vi kan jo håpe at alt dette regnet tar knekken på mesteparten av snøen som ligger her! Det er alt for mye igjen av den synes jeg!  
Vi har fått startnr til stevnet i helga, og nå gleder jeg meg til å komme på stevnet og ta kontrollen i ringen igjen Jeg skal gjøre alt jeg kan for at jeg skal gå ut av ringen med samme gode følelse som vi hadde i skien

Ja, da var påskeferien over for denne gang, og vi er igang med hverdagen igjen.
De siste dagene av årets påskeferie ble tilbrakt på hytta til Viel.
Miro og jeg våknet opp til over en halvmeter nysnø på fredag morgen, og det var vel nærmest kaos på veiene, men vi hadde sagt at vi skulle komme inn på hytta, så vi satte oss i bilen Vi brukte nesten dobbelt så lang tid oppover til Flesberg, enn hva vi pleier, både pga mye snø, dårlig sikte og kø som gikk i maks 45 km i timen, men også pga x-antall utforkjøringer pga av at folk som rett og slett ikke klarte å se hvor veikanten var! Det var hvitt, hvitt, hvitt overalt og det føyka over brøytekanter og fra trær! Oppover fjellveien kom biler seilende nedover, og jeg måtte mange ganger stoppe midt i bakker og langt uti grøfta for å ikke bli påkjørt. Og gjett om jeg var ekstra glad i bilen min da, når jeg bare kunne sette den på 4-hjulstrekk og kjøre videre!

Kjetil kom og hentet Miro og meg på parkeringen, med snøskuter. Skulle tro Miro ikke hadde gjort annet enn å sitte på snøskutere før, for han satt som en konge på skuterkjelken, og bøyde seg med i svingene
Dagene på hytta, kort oppsummert: masse snø, kaldt, badestamp(38-40 grader), skiturer, trugetur, lese bok, slappe av, kose med vesle Vurfi - kort sagt: skikkelig avslappende og deilig!
Men, istedenfor å skrive; ett bilde sier mer enn 1000 ord

Været var ikke alt for bra når vi kom opp på fredag, og det var MASSE snø!

Men Miro storkoste seg i snøen likevel!

Men tross litt dårlig vær, ble badestampen fyret opp til nærmere 38 varmegrader i vannet, og Viel og jeg tilbrakte litt over en time der ute mellom 2230 og 2330! Det føyket og snødde, og håret frøys til is, men det var veldig behagelig i stampen Verst var det å komme seg ut til stampen eller inn igjen! I bikini!!

Været var MYE bedre på lørdag!

Miro måtte ha potesokker på

Turens yngste deltager (2,5 mnd) slappet av innendørs på sofaen.

Miro og hans “lille rose” = Kjetil (kanskje litt intern??)

På søndag var været like bra, om enn litt kaldere. Min ynste søster Mia, og hennes kjæreste Magnus kom innover og besøkte oss og prøvde badestampen.

Viel og Miro sjekker om vannet i badestampen er varmt nok snart.
 
Mia og Magnus i badestampen. Miro passer på!

Miro storkoste seg og gikk løs hele tiden!

Vesle Vurfi og jeg koste oss masse inne i hytta! Verdens snilleste lille unge

Tante Eva og Onkel Brun (???) takker for seg og tar gjerne turen igjen!
Tusen takk for at vi fikk komme og være sammen med dere på hytta Viel!

Vi reiste hjem på søndag ettermiddag, og uansett hvor mye man koser seg på hytta og hvor avslappende det er, er det nå alltid deilig å komme hjem og ta seg en laaaaang varm dusj

På mandag møtte vi en gjeng fra bruksgruppa på hundehytta og trente litt brukslydighet.
Og dermed var påsken over for denne gang, og vi er nå tilbake til hverdagen, med masse jobb og hundetrening.

Jepp Vi har gått spor i dag! Årets første! Kjempemoro!

Dagen i dag skulle egentlig benyttes til å vaske klær, vaske og rydde leilighet og alt annet som har blitt nedprioritert litt i det siste pga mye jobb.
Joda….jeg har fått vaske nesten alt jeg skulle av klær, og den nyinnkjøpte tørketrommelen har jobbet på høygir. Jeg har også fått ryddet i leiligheten, men vasket den….neida….
Det fristet så mye mye mere og reise til Drammen og gå spor sammen med Ann-Merete når jeg fikk tilbud om det! Jeg reiste ikke innover til Drammen før i fire-tiden, fordi fornuften holdt meg iallefall såpass igjen at jeg fikk gjort noe av det som var planlagt.

Miro og jeg har altså gått spor i dag! Vi har faktisk ikke gått spor siden siste stevne i oktober, og det er jo 5 mnd siden, så jeg var litt spent på hvordan det ville gå i dag.
Begge sporene ble lagt på jorder, med gress. Siden klokken var såpass mange, og vi ville rekke å gå to spor hver før mørket kom, ble ikke sporene så gamle før vi gikk dem. Dessuten begynte det også å snø når vi skulle legge sporene, så det var stor nok vanskelighetsgrad til å være første sporet til Miro i år.Jeg la ut begge sporene selv.
Det første sporet ble vel på ca 500-600 meter med 4 pinner. Han fikk også ett kort oppsøk, og gikk ut i ett vakkert bakspor  Resten av sporet gikk over all forventning, og han gikk veldig nøyaktig og fint. Flere av vinklene var kjempefine, og han plukket alle pinnene!!! Ååååå så moro å komme igang igjen!

Spor nr to var vel ca like langt og med like mange pinner men i tillegg krysset Ann Merete sporet mitt to ganger. Dette sporet gikk også veldig veldig bra, og det morsomste av alt var å se Miro der hvor Ann Merete hadde krysset sporet hans. Han bare toger videre, og sjekker ikke engang ut kryssningene! Det var helt tydelig at han visste hva som var sporet hans og hva han skulle følge! Moro!  
Så…. vi er superfornøyd med sporene i dag. Det var godt å merke at han går akkurat like bra som han gjorde i høst, og at den lange vinterpausen ikke har gjort noe

Etterpå ble jeg med tilbake til Ann Merete og Trond, og fikk servert en kjempegod middag! Det var veldig koselig, og vi ble sittende lenge og skravle.
I løpet av kvelden har det kommet masse, masse snø…urgh! Jeg måtte børste av bilen når jeg dro fra Drammen, og her hjemme i Kongsberg har det vel lagt seg ca 10-15 cm på bakken nå! Isj altså! Var veldig klar for våren jeg nå! Håper dette er den siste snøen som kommer nå, og at vi nå får ordentlig vår!  

Nå fyrer vi i peisen her hjemme, og Miro ligger med hodet på beina mine og snorker høyt. Jeg tror han er veldig fornøyd med dagens trening! Godt å få gjøre noe annet enn lydighet også innimellom, og godt å komme igang med spor igjen ;)

ENDELIG påskeferie!5 dager fri!
Vi har planer om å prøve å få trent litt, og så skal vi en tur på hytta til Viel. Det er meldt ganske dårlig vær i morra og på fredag, men strålende vær på lørdag og søndag, så da satser vi på det

Har egentlig ikke så mye å skrive, men vil bare ønske dere alle en riktig god påskeferie!

Miro har funnet frem påskeegget i dag, og har lekt litt med det. Han er veldig nysgjerrig på hva han vil få i det!

I dag har Miro, jeg og mamma vært en tur til Hvalstad og innom Bauhaus og Liertoppen
Først var jeg på jobb da…..i det nydelige påskeværet

Jeg har i det siste syntes jeg har sett en antydning til at Miro har haltet litt på det ene bakbeinet, særlig etter at han har jobbet litt hardt. Jeg har ikke snakket så høyt om det, i fare for å virke overnervøs for min lille sorte  , og de andre jeg har spurt har ikke sett det. Likevel bestemte jeg meg for å få sjekket det opp, sånn at jeg kunnne slippe og engste meg for det. Jeg bestilte derfor time hos Toril Malmer på Asker dyreklinikk, da jeg har hørt at hun er veldig god på sånt.
Så…da jeg var ferdig på jobb kjørte jeg, mamma og Miro innover til Hvalstad.
Og heldigvis at jeg stolte på min egen følelse av at noe var galt, for når Toril fikk sjekket han, viste det seg at han hadde en liten låsning i bekkenet på høyre side, og som hadde satt seg videre oppover i nakken hans. Hun spurte meg om han hadde hatt noen skade i høyre bakbein, og det har han jo! I mai i fjor skadet han jo beinet sitt da vi sparket fotball på plenen. Den skaden har nok mest sannsynlig ført til at har belastet bakparten litt skjevt, og dermed har dette utviklet seg gradvis over tid. Nå ble det heldigvis oppdaget før det har blitt noen stor låsning, og nå får han jo behandling, så da regner jeg med at han blir frisk som en fisk igjen Hun fikk bøyd, tøyd og brukket litt på han, og han fikk litt akupunktur, så nå krysser vi fingre for at dette var alt som skulle til for at ting ble brukket tilbake på plass og han blir sprek og rask igjen. Heldigvis at jeg har oppdaget det så fort når det først nå begynte å synes, for da har det kanskje ikke rukket å gjøre så stor skade. Det har jo gått lang tid fra han skadet seg til det har blitt så stor feil-belastning og vondt at han begynte å halte-og det var visst positivt. Vi skal tilbake til sjekk om 4 uker.
Jeg er ikke noe bekymret for dette, men synes det var veldig godt å få sjekket det opp og nå, fikset det, sånn at dette ikke vil plage han videre! Det er jo nok av eksempler rundt omkring på hunder som har fått skader, som senere har ført til belastningsskader og problemer for hunden.  

Etter at Miro var ferdig hos dyrlegen, dro vi på Bauhaus og Liertoppen. Mamma og jeg fikk handlet litt forskjellig, og jeg fikk kjøpt nye gardiner til både stua og kjøkkenet. Det er deilig med litt endringer innimellom.

Jeg har fått tilsendt noen bilder av Miro og meg i ringen i går

Sitt under marsj

Apport over hinder

Klar for neseprøve

I dag er jeg faktisk fornøyd med oss! Jeg har ingen opprykk eller mange gode poeng å skryte av, men i dag har jeg tatt tilbake kontrollen i ringen, og det ga en veldig god følelse! Vi har fortsatt litt igjen å jobbe med før vi er der vi en gang var og at alt stemmer igjen, men i dag hadde jeg en skikkelig god følelse når vi gikk ut av ringen! Deilig, deilig!

Vi var tidlig på stevneplassen! Jeg hadde lovet å være med Erica når hun skulle starte i dag, og hun hadde oppmøte kl 0900! Klasse 3 hadde oppmøte 1330, så det ble en laaaang dag for Miro før det var hans tur. Han fikk imidlertid ligge i bilen og slappe av hele formiddagen, med kun noen turer ut for å tisse.
Både klasse 1 og 3 gikk i den “beste hallen”, og dommer var Terje Haugen. Det var mange startende i klasse 1, og det var deilig å for en gangs skyld kunne slappe av og kikke på alle de andre. Det var mange gode prestasjoner i ringene, og det aller morsomste var jo da, de jeg reiste sammen med, Erica & Oda, og Trude & Ollie, som begge to i dag gikk klasse 1 og fikk opprykket! Velfortjent jenter! Hundene gikk knallbra! Neste gang er det klasse 2!

I dag hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle gå inn der og ta igjen kontrollen i ringen, og ha det moro med hunden min! Vi begynte med en kjempefin fellesdekk, ble belønnet med karakter 9 (pga noe snusing). Vi var ekvipasje nr 1 i klassen, så det var rett inn igjen etter fellesdekken. Miro virket kjempemotivert før vi gikk inn og var veldig lik sånn han er på trening.
Fri ved foten gikk akkurat sånn jeg forventet at den skulle gå, og jeg klarte å gjennomføre akkurat det jeg hadde bestemt meg for å gjøre hvis dette skjedde!!! Er veldig fornøyd med meg selv! Det ga en veldig god følelse! Og vips….der forsvant nervøsiteten! Jeg vant tilbake kontrollen i ringen! For en deilig følelse! 
Vi kom oss helt greit igjennom resten av programmet også, om enn med noen tullefeil, og ikke like knallbra og livlig som det går på trening, men i dag beviste vi iallefall igjen at vi har noe å gjøre i klasse 3  Som dommeren sa: “Det er jo helt tydelig at hunden din kan øvelsene, det mangler bare det siste lille ekstra, og litt mere futt og fart”.
Det er deilig å føle at trening og egne tanker og ideer om/på trening faktisk fungerer! Nå skal vi bare fortsette i samme rettning som vi har begynt på, og så skal vi nok slå til igjen snart! Motivasjon, motivasjon, motivasjon….det er stikkordet….og konkurransetrening. Vi trenger nok kanskje ett par stevner til for å bryte dette dumme mønsteret vi har kommet inn i, men med en sånn følelse etter dagens konkurranse, så gjør det meg ingenting! Øvelse gjør mester….ikke sant

Etter at klasse 3 var ferdig, fikk Trude overtalt meg til å være tøff og gå inn i ringen igjen og høre om jeg kunne få hjelp til en kommandering på fri ved fot. En av disse “store skumle mannelige dommerene” kommanderte oss i en laaang fri ved fot inne i ringen, og Miro gikk som ei klokke igjen! Det var egentlig litt deilig på to måter, 1) jeg fikk bekreftet at dette kun går kun på meg og mine konkurransenerver og konkurransesettingen og 2) jeg fikk bevist at han faktisk kan gå nydelig, og egentlig ikke lar seg affektere av tingene rundt han, så lenge jeg er meg selv!

Så…tusen takk for en kjempekoselig dag i dag jenter! Og tusen takk for all oppbackingen! For litt tynnslitte nerver er det helt supert å ha ett sånt “team” rundt seg, som virkelig har trua på oss! Deilig med positive og konstruktive tilbakemeldinger

Miro fikk pokal i dag også. Kanskje ikke helt fortjent ut i fra poengsummen, men jeg syntes det var fullt fortjent for vår egen del fordi vi i dag hadde en “godfølelse” når vi gikk ut av ringen! Miro var iallefall veldig stolt av den, og gikk og bar på den etterpå.
 

Gullgutten til mamma’n sin det

Det er fortsatt stille på bloggfronten fra oss her. Men stort sett er det ikke så mye nytt som skjer, og da er det liksom ikke så mye å skrive om heller. Det går stort sett i jobb og trening….. MYE jobb for tiden.

På mandag hadde Vigdis og jeg siste kurskveld på valpe og grunnkursene våres. Tenk at det allerede har gått 8 uker! Det er alltid veldig moro å se kursdeltagerene på siste kurskveld, og tenke tilbake på hvordan det var første kurskveld! Vi så kjempefremgang på alle sammen! Det er helt tydelig at alle 20 ekvipasjene (9 på valpekurs og 11 på grunnkurs!) har trent en hel del hjemme i tillegg til kurskveldene! Kjempemoro! Får håpe de har hatt nytte av kursene og at de nå har litt mere ballast for sitt videre hundehold og trening! Kanskje vi ser noen av de på treningene på hundehytta fremover?

I går var det jobb, jobb, jobb igjen. Igjen var jeg så heldig at mamma hentet Miro når hun var ferdig på jobben, så Miro fikk lang tur og være hjemme hos dem til jeg kom hjem. Så…det eneste jeg og Miro gjorde sammen i går, var en liten morratur og en kveldstur. Ikke akkurat den optimale oppladningen til stevne på søndag….igjen…… Men… formålet med stevnet i helga er jo i hovedsak og være psykisk støtte for ei venninne som skal debutere i klasse 1! Det er jeg god på! Godt å stå på sidelinjen og ikke skulle prestere selv Da blir man så frykelig fornuftig
Miro og jeg skal også prøve oss i ringen, men der er målet bare å klare å oppføre meg mer likt som jeg gjør på trening og gjennomføre de tipsene jeg har lært jeg skal gjøre dersom vi ikke fungerer så bra sammen inni der. Altså ingen forhåpninger om noe opprykk denne gangen!

I dag har vi fått trent litt igjen. Har vært på brukstrening. Jeg hadde rett og slett ingen plan for treningen min i dag! Det er kanskje ikke det optimale utgangspunktet for å dra på en trening, men vi fikk da gjort noe. Merker jeg er litt sliten og litt følelsesmessig utafor for tiden, så topp-motivasjonen for trening er liksom ikke der akkurat nå. Miro synes heldigvis at det er helt toppers å få lov til å trene, så da er det moro når vi først kommer igang!
Vi gikk litt fri ved fot, og der konsentrerer vi oss om motivasjon, motivasjon, motivasjon! Og han går veldig fint! Håper at han kan beholde noe av denne motivasjonen på søndag
Innkalling med stå gikk også bra! Super fart og bra moment. Apporten begynner å bli bedre. Vi jobber stort sett med farten tilbake til meg, og nå begynner det å ligne noe. Fremmadsending gjennom gruppe gikk vel så der….. I dag var det litt å jobbe videre med Ja, ja det er en komplisert øvelse, så det er mye som skal stemme for at øvelsen blir bra!

Nå har jeg laget meg ostesmørbrød, og skal se på LOST. Får se om vi kan få trent litt mere før søndagen. Burde jo nesten det denne gangen….. Begynner jo nesten å bli en vane å ikke få trent før stevnene….Ikke bra….  

I dag har Miro og jeg trent felt for første gang i år.
Vi møtte Vigdis og Mozilla på travbanen og kjørte to felt. Det første feltet gikk kjempebra! Miro hadde ikke glemt hva han skulle gjøre, selv om det har vært 4,5 mnd pause! Han plukket de 3 første gjenstandene med en gang, og med supert tempo i beina. På gjenstand nr 4 brukte han litt lengere tid på og lokalisere den, men han gir ikke opp med å lete, og det er supert! Til slutt fant han den også, og returnerte i supert tempo for å få leverpostei på tube

Vi tråkket opp felt nr 2 på ett nytt sted. Dette feltet gikk også bra, men med litt mere surr. Miro søker fint og plukker bra, men vi må trene på avleveringene! Jeg er ei ordentlig surre på akkurat det, og Miro har lært seg at han kan spytte når jeg tar hånda ned! Så der raser poengene, og vi må trene på akkurat det! Det er også på tide og trene mere kondis på både hund og eier! Denne vintere, som stort sett har bestått av isete veier og stier, har ikke akkurat vært positivt for kondisen!
Men…veldig godt å komme igang å trene i skogen igjen! Nå gleder jeg meg veldig til det smelter nok så vi kan få begynt å trent litt spor!

Etter at vi hadde vasket bilen (ja! Jeg har blitt litt nøye på det!) og skiftet av oss treningsklærene, dro Miro og jeg ned til Mette & gutta, for å feire 7-års bursdag. Der var det høy stemning og veldig koselig. Miro er så herlig å ha med seg sånn, for han bare digger å få være med guttene og deres venner. Og guttene er så flinke med Miro, så jeg kan bare slappe av. Miro tusler rundt sammen med dem, og er med på barnerommene og leker. Ordentlig koselig, og Miro blir ganske sliten av det. Det skjer liksom litt mere der enn det gjør hjemme hos oss gitt Vi ble servert god mat, kaker, gele og brus. 
Men….det var veldig rart og feire guttene uten at deres kjære onkel Frode var med! Han mangler så innmari, og guttene savner han veldig de også. Det er iallefall godt at vi har hverandre, og det er så godt å få lov til å være sammen med dem! De betyr så mye for meg!
Her er noen bilder:

Bursdagsbarna! Magnus og Martin 7 år!

Gutta og Miro

Miro gir Andreas ett suss

Magnus, Martin, Miro og bamsene

Jeg har også fått noen bilder fra vi var på ski i går.

Andreas og jeg er klare før start

Gutta er klare for start

Stolte gutter med premier!

Vi er ikke så gode på blogg for tiden kjenner jeg…..
Har egentlig mer en nok å gjøre på jobben, valpe-og grunnkurs, styrearbeid i hundeklubben og så prøver vi å få trent litt innimellom. Og når vi først da kommer hjem og kan sette oss ned i sofaen (eller, Miro legger seg i hjørnet sitt),så er det ikke alltid jeg orker å slå på Pc’n og skrive noe.

I dag har Miro og jeg vært så heldige at vi har fått være med “gutta-boys” på klubbmesterskap på Skrim skiklubb! Andreas ringte meg og spurte om jeg ville være med, på torsdag - og det ville jeg selvfølgelig! Men, jeg visste vist ikke helt hva jeg sa ja til! For Andreas ville ikke bare at jeg skulle være med og se på, neida “tante Eva” skulle også være med å gå på ski! Jeg skulle gå sammen med Andreas gjennom løypa! Ja, ja tenkte jeg, det skal jeg nok klare! Men lite visste jeg at gutta har blitt kjempeflinke på ski, og har en super teknikk! Så…..i dag har jeg altså skøytet meg igjennom 1 km på ski, på litt over 9 min! 1 km er jo ikke så langt, og tiden er vel heller ikke så ille…..men….jeg har altså skøytet hele veien, til og med i oppoverbakkene! Jeg kunne jo ikke være dårligere enn guttene på 7 og 9 år!
Etterpå var det grilling og premieutdeling for guttene. Miro fikk være med rundt på plassen, og storkoste seg der han drev med selvbetjening av pølse i brød, fra hånda til Ørnulf (Du må holde maten litt høyere når Miro er i nærheten, Ørnulf ) Det var en kjempekoselig dag, og det er så koselig å være sammen med guttene.  
Miro og jeg skal på besøk dit i morra også, for da har tvillingene bursdag! Blir store gutter, 7 år!

Miro og jeg har prøvd å trene litt innimellom alt annet også, denne uken. Jeg har bestemt meg for å stort sett ikke pirke på noen av øvelsene, men kun trene motivasjon og konsentrasjon, frem mot stevnet i Skien. Opprykket får komme når det kommer, nå er det viktigere og få ting til å fungere på stevner igjen. Jeg driver også og jobber mentalt med meg selv til å klare å oppføre meg sånn inni ringen,som jeg gjør hjemme på trening. Dersom Miro detter ut fordi jeg er merkelig, skal jeg prøve å gjennomføre de tipsene jeg fikk på kurset forrige helg, selv om vi er inni ringen! Kjenner det kiler i magen bare jeg tenker på det! Huff og huff…..disse nervene, skulle tro det var skikkelig mye heder og ære som sto på spill hver gang   

Ellers går jo dagene sin gang. Jeg synes det er mange tøffe dager igjen nå, og det går veldig opp og ned. Veldig mange tanker og følelser som farer rundt i hodet mitt. Ofte tenker jeg, at nå må jeg snart våkne, for dette kan ikke være virkelig at det skjer meg og Frode! Det går jo rett og slett ikke an! Men, så skjønner jeg at dette er den nye virkeligheten, og det er veldig vanskelig å godta! Føler jeg må lære meg å leve på nytt, revurdere og omgjøre hele min fremtid. Den virket jo så klar for bare 7 mnd siden. Men….sakte, men sikkert skal jeg vel lære meg å leve med dette også…..de sier iallefall så…… Det virker bare så umulig nå!  

Akkurat nå er Miro og jeg helt “skutt” og tomme for energi. Vi har nemlig vært på kurs i Brukslydighet med Rolf Hegg, på hundehytta, både i går og i dag.
Det har vært ett kjempebra kurs, vi har fått masse gode tilbakemeldinger og inspirasjon og motivasjon til å trene videre! Vi har kun vært seks deltagere på kurset, og ergo har det blitt mye tid på hver ekvipasje, noe som har vært supert!
Vi har både kjørt fellestreninger, med maks forstyrrelser og utfordringer, og trening med en og en hund, med fokus på utfordringer (det heter ikke problemer lengere  ) som den ekvipasjen har!  
Det som har vært så supert, er at Rolf har vært så flink til å legge opp treningen tilpasset hver enkelt hund som har vært på banen! Det er ikke all type trening som passer for alle hunder.

På lørdag startet vi alle med litt lineføring/ fri ved foten!
Miro og jeg fikk supre tilbakemeldinger! Noe om “tårer i øynene, og går til 10′ern!” Han går veldig fint, super kontakt og faller ikke ut selv om de både plystrer, klapper eller tramper bak han eller på siden! Men, det som var enda suprere var at nå fikk jeg frem mye av det som skjer på konkurranse! Jeg fikk en litt nervøs følelse i magen når vi skulle vise hva vi kunne, og dermed responderte Miro akkurat på samme måte som han gjør på konkurranser! (Han kjenner meg!). Og dermed fikk vi bevist; han går til 10′er, men så faller han ut, og da raser poengene!! JIPPI! Det høres kanskje merkelig ut, men dette er jo en stor UTFORDRING vi har, og det er sjelden jeg får det frem på trening, for da er jeg jo ikke nervøs, og derfor er det sjelden jeg har noen mulighet til å trene på dette! Nå fikk vi det frem, og dermed kunne jeg få tips og råd om hvordan løse det!
Det Rolf sier, er at jeg må trene Miro til å ha en så stor egeninteresse av å gå fvf med meg, at han begynner å drite litt i hvordan jeg oppfører meg! Det er jo ikke det at vi har trent feil frem til nå, for han går jo veldig bra, men vi må nå legge opp treningen på en litt annen måte, for også å kunne jobbe sammen selv om jeg “ikke er meg selv”! Eller….. nå er vi inne på det kosmetiske
Jeg har, frem til nå, lagt opp treningen min hele veien for at Miro skal lykkes, lykkes, lykkes! Og det er jo vel og bra det, men han har nesten ikke hatt muligheten til å feile. Noe av dette tror jeg skyldes i at jeg har opplevd å få litt negative tilbakemeldinger hvis noe går galt, og da har jeg heller lagt opp treningen min for at det aldri skal gå galt, slik at vi slipper det! Men på grunn av dette har jeg alltid “hjulpet” Miro når noe går galt! Jeg har alltid fortalt han hva han heller skal gjøre, slik at han aldri har trengt å forholde seg til å tilstrebe at han selv skal tenket og gjøre det riktig! Litt sånn som “nei ikke sånn, men sånn”. Når vi da kommer i konkurranse, og jeg ikke kan fortelle han det, så faller jo alt sammen!
Helt supert å få noen som ser dette, og kan hjelpe oss videre! Det er jo dette som feller oss på konkurranser!!!  

Vi trente også litt på apporteringer, og for Miro og min sin del konsentrerte vi oss om farten tilbake på apporten. Hovedpunktene her var; avstand når jeg kaster apporten, skape enda større avstand ved å rygge når han løper ut for å hente apporten, for deretter å belønne visuellt når han kommer tilbake i det tempoet og rytmen jeg vil ha! Og så må jeg trene opp at Miro får mere “tunellsyn mot meg” når han er på vei tilbake med apporten  

Både på lørdag og i dag har vi trent litt fellestreninger, med tolleransetrening med forstyrrelser og andre hunder! Super trening, og vi gjør det alt for lite! Jeg er veldig fornøyd med dette! Miro følger fint med, og det skal mye til for at han ikke følger med på meg. Det ble litt ekstra utfordringer i dag, når han i tillegg skulle jobbe 2 meter unna en høyløpsk Mozilla, som hadde like lyst til å bort til han, som han hadde til henne, men når vi først jobber glemmer han det! Det er helt supert! Når jeg har bedt han følge med, kan løpetisper bare være løpetisper! Verre er det å ligge helt helt stille på dekk ved siden av henne, eller sitte nesten snute mot snute Men er veldig fornøyd med gutten min og måten han likevel klarer å konsentrere seg og jobbe på!  

I dag har vi jobbet videre med fvf, og vi fikk også i dag frem reaksjoner fra konkurransesituasjonen! Han er så pliktoppfyllende min lille Flat! “Jeg kjenner mutter’n, og når hun oppfører seg sånn, så gjør jeg sånn…” Helt samme reaksjonsmønsteret. Så da fikk han ligge litt alene og tenke seg om på hva som var feil, og at det var sinnsykt kjedelig å ligge slik alene, og så var det da mye mere moro å jobbe sammen med mutter’n etterpå! Selv om hun oppførte seg litt merkelig! Superdupert!

Vi testet også ut om hundene virkelig kunne hopp-kommandoen. Vi stilte oss opp i forskjellige posisjoner i forhold til hinderet og kommanderte hopp. Miro er forholdsvis sikker på kommandoen, men når både Miro og jeg sto med ryggen til hinderet, da datt rullgardina ned for han stakkars Litt moro å teste det!

Nå er, som sagt, både Miro og jeg helt tomme for energi - det tar på og være ute hele dagen, og konsentrere seg om å få med seg alt det fornuftige som blir sagt. Jeg har ikke fått med meg alt det vi har gjort og lært i løpet av helgen, men det viktigste for oss er med  (Miro hilser og sier det er ekstra slitsomt å være såååå forelsket og samtidig ikke få lov til å snakke med den utkårede, som har på seg en fryktelig god parfyme som lukter over hele plassen, og da måtte konsentrere seg om å jobbe!! DET blir man sliten i hodet av det) 
Det har vært en super helg, og jeg er nå topp motivert for å trene videre! Nå ser jeg at vi skal klare å løse “konkurranseutfordringen” vår! Her skal det trenes motivasjon og konsentrasjon! Det som er ekstra deilig er at de konklusjonene jeg har trukket etter de siste konkurransene og hva jeg da mente jeg måtte trene mere på, stemmer med konklusjonen fra helga! Vi har fått samme svaret, men samtidig har vi også fått metodene for å kunne trene på det!