Sukkertoppen’s Akilles Miro

I dag har Vigdis og jeg hatt første kurskveld, med hunder, på valpe-og grunnkursene vi holder. Det var to trivelige gjenger, og det var moro å se de sammen med hundene for første gang. Nå har vi ett litt bedre bilde av hvem de er, og hva de kan og ikke kan og hvordan hundene er, så nå blir det enklere å legge opp videre kurskvelder. Det blir jo en del stillesitting i bilen på våre egne hunder disse kveldene, men de fikk komme ut en liten tur mellom de to kursene, og etter grunnkurset gikk vi en halvtimes tur, og Miro og Mozilla fikk løpe litt ekstra etter ball. Jeg har lovet Miro at han skal få trene ordentlig i morra

Ellers, har jeg selv ikke vært den mest sprettne de siste dagene. Da jeg skulle gå morgentur med Miro og Mozilla på lørdag, skle jeg ordentlig på isen når jeg skulle over en brøytekant, og gikk skikkelig på ryggen. Det gjorde skikkelig vondt, og jeg ble sittende en stund før jeg klarte å reise meg. Men når jeg reiste meg gikk det egentlig greit, og jeg gikk resten av turen. Men…etter at jeg kom hjem, og hadde sittet i sofaen og lest i noen timer, ble jeg skikkelig uvel! Skikkelig kvalm og vondt i hodet. Jeg skulle møte Vigdis på hundehytta, levere Mozilla og gå tur, og jeg kom meg avgårde. Jeg trodde jeg skulle besvime på den turen, det var skikkelig pyton. Jeg tror ikke jeg slo hodet, og jeg tror ikke det ble hjernerystelse…men…….
Når jeg kom hjem tok jeg ett langt varmt bad, og la meg i senga med varmelaken. Jeg syntes virkelig synd på meg selv på lørdags kveld altså! Alene, ensom, vondt i ryggen, kvalm og vondt i hodet, og det eneste som gikk på tv var gamle romantiske komedier, som jeg ikke akkurat var i humør til å se. Akkurat da følte jeg at det ikke gikk an å ha en verre lørdag   Skikkelig synd på meg selv, syntes jeg!

På søndag var jeg litt bedre, så jeg møtte Vigdis for litt trening på hundehytta, som avtalt. Det ble ikke helt den store treningen på Miro og meg, men vi fikk da gjort noe. Miro lurte veldig på hva som var galt med mutter’n, for jeg var jo stiv som en stokk Jeg gikk veldig rett og fint da, og alle ”hjelpebevegelsene” på innsitter osv, var jo klin umulige Vi får ta med oss det positive i enhver situasjon Vi kommanderte hverandre igjennom hele kl3 programmet, akkurat som på konkurranse, uten belønning! Det var veldig bra trening, for vi fikk frem en del av det vi opplever på konkurransene, så dette skal vi gjøre mer av!
Etter trening dro Miro og jeg oppover til Flesberg for å hilse på babyene som har kommet til verden. Var innom begge de nybakte familiene og beundret de små jentene. Nydelige små nurk, begge to. Og jeg har jo selv utnevnt meg til “tante” for Viel sin lille jente, så det var jo på tide og reise opp og hilse på, nå var hun faktisk allerede blitt 13 dager ;) (Viel har forresten laget hjemmeside(www.juvligrenda.net), og jeg ler meg skakk av mange av historiene hennes :) )  

Ryggen er litt bedre i dag også, men jeg er enda stiv, og det gjør vondt. Formen er også fortsatt litt uggen, men jeg regner med at det går over når den forslåtte ryggen min får litt ro og varme. Så..nå har jeg satt på varmelakenet, og skal krype under dyna, og håpe at ryggen er bra til i morra.  

Ja, så var denne uka over også. Fy så fort ukene flyr for tiden! Kan vel ha noe å gjøre med at jeg liker å holde meg veldig opptatt også, og når man har ting og gjør, går tiden fort…..
Jeg er stort sett på jobb eller på farten, det er ikke mye tid som blir tilbrakt i sofaen hjemme. Synes det er litt ekstra trist og ensomt å sitter der alene om kveldene, så jeg prøver å gjøre det så lite som mulig….  

På onsdag var vi på brukstrening i ridehuset på Krekling igjen. Veldig bra og effektive treninger. Miro og jeg fikk trent litt på fvf, innkalling, apport, kryp og fellesdekk. Og….igjen fungerer Miro veldig bra! Nå gjenstår det bare å slå seg selv hardt i hodet, og klare å ta seg sammen og prestere det sammen på stevne! Jeg vet vi er gode nok….. Må bare klare å bevise det på stevner også!

I går hadde vi treningsfri dag. Eller iallefall, hundetreningsfri dag  Miro fikk en tur rundt i boligfeltet her før jeg laget meg middag og slappet litt av. Men, utpå kvelden klarte jeg ikke helt å sitte rolig lengere, så jeg bestemte meg for å gå en rask-treningstur! Det ble en skikkelig “Power-walk” tur. Gikk i høyt, høyt tempo og holdt tempoet hele veien i 40 min! Når jeg kom hjem var jeg skikkelg svett og hadde melkesyre i beina, og Miro var vel også litt sliten. Han fikk jo ikke engang tid til å lukte og snuse! Nei…her skulle det gåes  Men skikkelig godt da!  

I dag har også timeplanen vært rimelig stram. Dro fra jobben kl kvart over fire, og skulle møte Vigdis på hundehytta kl fem. Der gikk vi langtur med hundene, slik at de fikk riktig løpt fra seg. Jeg skal passe Mozilla i kveld, og frem til i morra, for Vigdis skulle i en bursdag, så da var det greit at hundene ble litt slitne.
Rett etter turen dro jeg hjem og skiftet, før jeg reiste ned til Mette og guttene. Og i kveld har vi booket oss en ukes ferie i slutten av juni! Vi har leid oss stort feriehus i Danmark, i Ebeltoft, og skal være der en uke. Vi= Mette og guttene, foreldrene til Frode, meg og Miro. Gleder meg allerede! Vi fikk også booket båtturen, og jeg fikk booket lugar hvor det er lov å ha hund, begge veier. Så da slipper Miro og sitte i bilen på bildekk under overfarten!   

Nå har jeg kommet meg hjem og laget meg litt mat. Har gått enda en langtur med hundene, så jeg tror det er fornøyde nå. De snorker iallefall i kor, her de ligger langstrakte på stuegulvet Nå skal jeg sette meg godt til rette i sofakroken og lese litt i boka mi.

I dag har Miro hatt en litt morsommere og aktiv dag Det er tirsdag i dag, og tirsdag = lydighetstrening.

Vi dro opp på hundehytta i seks-tiden, for å trene litt lydighet. Første gikk vi en tur i skogen med Eli & Aico, og så ble det litt lydighetstrening. Miro var nok litt preget av at han hadde hatt fri i går, for han formelig koket over når vi begynte å trene.
I dag trente vi på fvf, ruta, apport, sitt under marsj. Er veldig fornøyd med treningen!
Men, det er nesten sånn at jeg blir litt irritert også! Hvorfor klarer vi ikke å få til dette på konkurranser? Det er jo helt tydelig at vi kan det! Hm…… Jeg må gjøre noe drastisk med hvordan jeg selv er på konkurranser.
Jaja…det er iallefall veldig deilig å sitte igjen med “godfølelsen” etter en trening Nå må jeg bare drive litt mental trening med meg selv også, så skal vi nok få det til til slutt. Vi har ikke dårlig tid
Etter ca 2 timer trening (selvfølgelig med pauser innimellom!) gikk vi en tur i skogen igjen med Eli & Aico.

Likevel var ikke Miro helt fornøyd da vi kom hjem!!! ”kan vi ikke finne på mere moro sammen mamma??”Så da ble det til at vi trente litt på neddekk med flatdekk. Miro har en tendens til å legge hodet over den høyre framlabben sin når han dekker i flat-dekk. Det vil jeg ha bort. Jeg vil at han skal legge hodet mellom fremlabbene. Han begynner å skjønne det nå, og dette er en super aktivisering, når man har en litt hyper hund, som bare ber om å få finne på noe! Man kan jo bruke energien og maset til noe positivt, og så blir han litt sliten i hodet av å tenke også

Bilen min er forresten frisk igjen…eller for å si det riktig….bilen har vel aldri egentlig vært syk, men luftekroken hadde bare kilet seg fast! Gudskjelov, men fy så mye frustrasjon det skapte! Dro ut til bilforhandleren i dag morres, og når det faktisk viste seg at han bare kunne “røkke” opp bakluka og så var det i orden, ble jeg både lettet, glad og nesten litt flau! Så enkel løsning, og så sto vi 5 personer i laaaaang tid i går og ikke fikk det til! Men, men, mannen i butikken “trøstet” meg litt med at han hadde full forståelse for at ingen av oss hadde turt og røkke så hardt i bakluka, i frykt for at selve låsen skulle gå i stykker!!! Det var jo godt det da!
Så nå skal jeg kjøpe en litt “slankere” luftekrok til bakluka, så regner jeg med at jeg ikke trenger å oppleve det der mer

Miro er litt lei av at jeg sitter så mye forran data’n på kveldstid, og prøver diskret og sabotere skrivingen min
 

Lite å skrive egentlig, men tenkte jeg skulle være flink å oppdatere her likevel…

Miro har hatt en kjedelig dag. I dag begynte valpe-og grunnkursene som Vigdis og jeg skal holde for klubben 8 mandager fremover. Vi hadde teori samlet for de to kursene i kveld, og det var mange deltagere. 9 på valpekurset, og 11 på grunnkurset. 
For å rekke det, fortet jeg meg innom hjemme etter jobb, skiftet og hentet Miro og så kjøpte vi med oss mat opp på hundehytta. Der fikk Vigdis og jeg spist, samtidig som vi gikk igjennom teorien vi skulle holde. Hundene fikk seg en tur i skogen, før de måtte sitte og vente i bilen mens vi hadde teori-kveld. De fikk seg en tur igjen etter kurset.

Etter teorikvelden fikk jeg virkelig testet ut at bilen min er skikkelig innbruddssikker! Låsen på bakluka hadde gått i lås når jeg hektet den på “lufte-kroken” før kurset, og det var virkelig kul umulig å få den opp igjen! Det var gått i skikkelig vranglås. Jeg fikk heldigvis lagt ned setene og fått Miro ut av buret sitt den veien, men jeg må innrømme at jeg ble skikkelig frustrert en stund der! Så jeg får ta meg en tur innom bilbutikken i morra. Regner med at det egentlig er en enkel sak. Har jo opplevd det før også, med andre biler, men de har vært lettere og få åpnet igjen! jaja…ingen skade skjedd, bare en del frustrasjon

Nå mener Miro det er på tide og gå kveldsturen, så jeg får vel pent høre etter og trekke på meg flisgenser og flisbukse. Herr Kulde har tydeligvis bestemt seg for å komme tilbake nå, så da får vi kle på oss ordentlig varmt igjen!

I dag har Miro og jeg vært i Follo og startet sesongens første LP stevne.
Vigdis, Eli og jeg møttes i dag morres kl 0630, for å kjøre til stevnet, og ble helt enige i at dette nok er kun for meget interreserte mennesker Står opp i otta og kjører laaangt for å få noen minutter i en ring Men vi har det veldig koselig på tur da!

Om dagens stevne kan jeg vel strengt tatt bare skrive akkurat det samme som jeg har skrevet ett par ganger før….Stakkars Miro som må forholde seg til en så ubrukelig fører inne i den ringen. Har jo puls i 120 og helt oppi halsen! Skjønner virkelig ikke hvorfor jeg er sånn. Jeg føler meg jo ikke nervøs før stevnet, men noe skjer hver gang jeg går inn i den ringen, og jeg mister helt kontrollen over meg selv. Prøver liksom å slappe av og le og ha det moro inni der, men kjenner at jeg absolutt ikke er sånn som jeg pleier å være! Og da skjønner jo selvfølgelig ikke Miro helt hva mutter’n driver på med, og det blir liksom ikke noe kvalitet over øvelsene i ringen gitt….. Miro gjør det han skal, men det ser jo ut som om det ikke finnes futt og fart i den hunden i det heletatt. Han demper meg hele tiden! “Ro deg ned a mutter’n, dette fikser vi….Jeg gjør det så sakte som mulig, så du ikke trenger å være redd for noe!! Er her sammen med deg jeg, vet du!”

Men, vi fikk 9,5 på innkalling med stå og dekk, så det var jo kjempebra! Det var deilig at iallefall noe funket, og den øvelsen har vi jo trent masse på i det siste! Super fart, supre momenter, og super reaksjon! Skikkelig deilig. Og det beviser jo at Miro ikke er “trykket” på noen som helt måte i hallen, for når jeg gjør sånn som vi gjør på trening, så fungerer det faktisk veldig bra!

Så…hvis noen har noen råd som fjerner nerver, taes de i mot med takk. Fikk ett råd om å ta to t-skjeer med fløte for nervene før konkurranse, men jeg innbiller meg at jeg kanskje kan risikere å bli kvalm istedenfor da, og vet ikke om vi hadde prestert så mye bedre i ringen da  Men vi gir ikke opp! Dette skal vi klare, og jeg vet så godt at Miro virkelig kan gå bra, og det sier jo dommeren at de ser også!

Det har ikke vært så mye blogging i det siste. Verken lysten til å skrive eller tiden, er der.
Men vi trener jo litt likevel da
I det siste har det vært veldig mye jobb, en del trening med Miro, og veldig mange tunge stunder, og ergo….bloggen har blitt nedprioritert.

Jeg husker ikke så godt hva vi har gjort den uken som har gått, men hvis jeg husker riktig har vi trent lydighet(både brukslydigheten og den vanlige lydigheten), på fredag, lørdag, mandag og tirsdag. Torsdag og søndag gikk vi bare lang tur og prøvde å slappe av litt, samt at jeg måttet jobbet litt på søndag. Miro har jo ikke vondt av noen fridager innimellom også, selv om han synes det er FRYKTELIG kjedelig :)

I dag har bruksgruppa trent inne i en ridehall! Vi er så kjempeheldige og har fått leie en ridehall nede på Krekling. Det er ikke den største hallen, men helt supert for vår gruppe. Vi er ca 9-10 stykker som har vært aktive i gruppa i hele vinter, og det er i grunnen bra at vi ikke er flere, for flere kan vi nesten ikke være som trener inne i hallen pga begrensede parkeringsmuligheter(Tror det er maks plass til 10 biler) og ikke alt for stor plass i selve hallen. Vi spleiser på leia av hallen av egen lomme, men det er en helt grei pris for å få lov til å trene inne en kveld i uka, og slippe og engste seg for isete underlag og skli-skader osv. OG…jeg må jo få med at jeg var veldig glad for å ha fire-hjulstrekk i dag, når vi måtte rygge opp en ganske så isete og glatt bakke! Men det er jo ingen problem når man har en sånn bil…hehe…!

Vi begynte dagen med en fellesdekk. Miro ble kommandert i flat-dekk. Han syntes tydeligvis det var litt ekkelt å legge hodet sitt ned i sanden (han liker jo generelt ikke sand i verken ansiktet sitt eller i munnen ), men når jeg først kommanderte han ordentlig ned lå han veldig fint hele tiden!
Så kjørte vi igjennom en og en ekvipasje med kommandering. Det ble en super trening, og vi rakk to økter hver.
Miro og jeg fikk trent på fri ved foten, innkalling med stå, apportering, tungapport og hals. Jeg er veldig fornøyd med Miro, for han reagerer veldig sjelden på nye miljøer! Så lenge han får trene sammen med meg(og jeg ikke er så nervøs som jeg er på stevner!!!), tror jeg det er ett fett for han hvor han er hen.

Vi gikk fri ved foten i begge øktene. Miro gikk veldig veldig fint. Fikk faktisk en del skryt for den i dag…hehe.. Vi må bare jobbe enda mere med ryggingen vår, for der klenger han. Ellers var jeg superfornøyd!
Jeg tok også Innkalling med stå på begge øktene, og den var jeg også veldig fornøyd med. Han har veldig bra fart, og stopper raskt. Det er tydlig at den måten jeg har begynt å trene denne øvelsen på gir resultater, så det skal jeg fortsette med!
Så var det apporten da….. hm….som nevnt tidligere: Miro er ikke så glad i sand i munnen, og det ser jeg tydelig på opptaket. Det er det samme som jeg har sett på grusen på treningsbanen før. “Æsj og fysj altså, det gnisser mot tennene” sa Miro. Når vi trener apport på snøen eller gresset, er opptaket veldig bra, så det er helt tydelig at det er sanden som er “problemet”. Han har veldig bra fart ut, men så stopper han litt opp som om han må tenke seg om hvordan han kan klare å ta opp uten å få for mye sand i munnen….tullegutt. Så…det er vel bare å fortsette å trene på det, for det er vel bare en vanesak! Det er jo supert å trene på nå som vi skal være inne i hallen noen treninger fremover.
Tungapporten var noe helt annet. Jeg innbiller meg at det er fordi den ligger høyere fra bakken, for der har han ett veldig bra opptak. “Problemet” i denne øvelsen er rett og slett meg! Jeg kan ikke ta i mot apporter!!! Jeg krøller det til, og har laget en vane for Miro om at han slipper med en gang osv osv. Så hjemmeleksa til nestegang må vel være å trene på avleveringen for meg
Miro fikk også halse ett par ganger i dag, og vi merker stadig fremgang. Det kommer seg, det kommer seg. Han har ikke samme intensiteten i halsingen sin som mange av de andre på trening, men han halser da iallefall, og det er da jevnt… på en måte  Absolutt bedre enn ingenting iallefall!

Det var innmari deilig å trene inne, men fy så mye sand man drar med seg hjem! Og iallefall når det er vått utendørs, slik at all sanden da får litt bedre feste nederst på buksa (ellers nesten opp til knea!) og på skoene. Kom plutselig til å huske på og forstå bedre hvorfor mamma alltid krevde at jeg tok av meg skoa og buksa ute på trappa når jeg hadde vært i stallen før

På søndag skal vi på sesongens første LP stevne, i Follo. Vi har jo fått trent en del lydighet de siste ukene, men jeg har nok kanskje ikke hatt nok fokus på alle øvelsene. Uansett skal det bli deilig å komme igang igjen, og se om vi kan få nervene mine i sjakk og få det til å fungere i ringen. Merker jeg nesten har begynt å få konkurranse-abstinenser nå…hihi…. 

Ja da var vi halvveis i denne uka også, og Miro og jeg har både vært på lydighetstrening og brukstrening!

I går dro vi på lydighetstrening. Miro har ett energinivå som er skyhøyt for tiden. Mon tro om han ligger å lader opp til det nå som han er såpass mye alene hjemme? (det er utrolig mye jobbing på meg for tiden og det blir ganske lange dager). Så…for å bøte på min litt dårlige samvittighet for at Miro har lange dager alene hjemme, trener vi desto mere på kveldstid Jeg tror Miro egentlig er ganske fornøyd med tingenes tilstand uansett.

I går på trening trente vi en del på fri ved foten, innkalling med stå og dekk, ruta og avstandskommandring.
På fri ved foten synes jeg Miro går veldig bra. Han ligger litt for langt frem og særlig nå som han formelig bobler over av energi. Men kontakten er super, og jeg synes det rett og slett er herlig å trene denne øvelsen når han går sånn han går for tiden!
Innkalling med stå og dekk….ja hva kan jeg si?? Jeg tror Miro og jeg har sett lyset på denne øvelsen! Kan iallefall håpe på det! I går hadde han helt supre momenter! Det ble faktisk bremsespor i snøen etter han når han enten bråstoppet eller heiv seg ned i dekk! Og tempo var også supert! Kan vel nesten ikke bli mer fornøyd enn jeg var med den øvelsen i går! Hvis jeg klarer å trene slik at det er slik øvelsen vår bli seende ut, skal jeg være strålende fornøyd!
Ruta gikk også veldig bra! Prøvde hele øvelsen i går, med å gå i triangelet og kalle inn, og han kom som ei kule! Trude kommentere til og med i dag at hun syntes Miro hadde helt supre raske momenter, nesten BorderCollie tendenser, så det var veldig moro! Det er jo litt moro når andre også kommenterer at det ser bra ut! Da er det ikke noe jeg bare går og tror det selv! 

I dag var det brukstrening. I natt har det kommet enda mere snø, og det så ut som om “brøytemannen” på hundehytta hadde fått litt problemer med traktoren sin. Da vi kom opp dit i dag var det bare brøytet ca to runder rundt banen, og i midten lå fortsatt den snøen som hadde kommet i løpet av natten og i løpet av dagen i dag! Og det skal sies at når det da også regnet når vi var på trening var den snøen TUNG å gå i!
Vi startet med fremmadsendinger gjennom gruppe. Og igjen….jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er meget fornøyd med min lille sorte! Han bobler litt over av energi på første forsøk, og det virker som om hodet ikke er helt med, så han bare løper. Men så, når vi prøver igjen tar han seg sammen og går veldig veldig bra! Det var vel mere problemet for meg å gå i det tempoet jeg skal, i ca 20 cm tung løssnø ;) Kjørte øvelsen ett par ganger frem og tilbake, og Miro går veldig bra. Avsluttet med en gang hver vei, MED innkallingen, og han bråsnudde og kom i ett supert tempo også på innkallingen!!! SUPERT, SUPERT, SUPERT!! Nå begynner det virkelig å ligne på en komplett øvelse!! Det er så moro når man ser at det man har trent på fungerer så bra!
Innkalling med stå fungerte også veldig bra i dag, og han bråstoppet på kommandoen. Jeg bruker nå ball som forsterker på denne øvelsen for å se om jeg klarer å hjernevaske at det er slik det skal se ut!
Vi trente litt på forskjellige andre øvelser også, og alt i alt synes jeg Miro fungerer supert for tiden.

Som sagt er jeg strålende fornøyd med Miro på trening for tiden. Vi er tydeligvis inne i en god steam Han bobler over av energi og treningslyst. Og jeg føler at vi nå virkelig begynner å kjenne hverandre og jeg begynner å finne de riktige “knappene” som gjelder på Miro for å motivere han ekstra på trening. Jeg håper bare at vi nå klarer å holde på denne gode treningsformen! Det er så moro når det fungerer så bra!   

Jepp, i dag har Miro og jeg vært på årets (og sesongens) første skitur.Det har jo snødd i mange dager her nå, så det er mer enn nok snø i skogen og løypene er preparerte, så det var egentlig bare å komme seg ut.
Jeg gikk likevel en litt kortere tur med Miro, rundt i boligfeltet her når jeg kom hjem fra jobb, slik at jeg kunne dra ut på ski litt senere. Jeg tenkte jeg skulle prøve å unngå alle småbarnsfamiliene og turgåerne!
Men klokka kvart på ni kledde jeg på meg skisko og turtøy, og Miro ble salet på med trekksælen sin, og så gikk vi mot lysløypa. 

Når vi kom til lysløyp (5 min gange hjemmefra) virket det som om Miro virkelig husket hva å trekke på ski var for noe. Han løp rett frem og trakk som en liten gud Han var så flink så! Vi var nesten helt alene i løypa, bortsett fra en mann som vi lot gå forbi oss, for han hadde ordentlig fart på skiene sine og så ut som han var ute på skikkelig treningstur.
Jeg hadde bestemt meg for å ikke ta en så lang tur første gangen, siden det er ganske lenge siden sist! Vi gikk hele den lengste runden en gang, men….neste gang tror jeg det blir to runder gitt…   
Halvveis virker Miro utslitt, men etterhvert gjennomskuet jeg han, den lille luringen! Jeg fikk det ikke til å stemme at han skulle ha så dårlig kondis, for vi går jo turer på flere timer og trener nesten hver dag, og da er han full av energi, men nå……..Jeg tror rett og slett at han ikke gidder å presse seg selv! Når han synes det er tungt gidder han ikke å dra lengere eller å løpe forran, og da tror jeg han er kjempesliten, men neste gang skal han ikke få lure meg
For når vi nå kom hjem etter turen var han ikke sliten i det heletatt, og kunne helt sikkert ha klar iallefall en runde til!

På slutten av runden er det mange lange nedoverbakker, og jeg hadde skikkelig god gli, og det var jo litt ekstra moro. Miro hadde jo da leket at han var KJEMPEsliten leeenge, men så begynte plutselig mutter’n og forsvinne fort i fra han! DA fikk han fart i beina da! Syntes det var litt deilig å se at han virkelig måtte strekke ut og løpe ordentlig fort. Det har han veldig godt av han der Og jeg tror faktisk han syntes det var litt godt selv også, for han var helt hyperaktiv og elektrisk når vi kom i enden av bakkene!

Jeg prøver å lære Miro at han skal løpe i midten av løypene, på min venstre side, slik at han ikke ødelegger løypene. Og det er han ganske flink til! Han er litt redd for skituppene mine han da, så jeg får litt gratis hjelp, for da tør han jo ikke å gå rett forran Og…. jeg skjønner jo at det var litt tungere å løpe for han enn meg da, for han måtte jo løpe imellom løypene på de tynna beina sine, så han måtte løpe i litt tung våt snø. 
Men det er ingen tvil om at både Miro og jeg har godt av dette, og dette blir IKKE årets eneste og siste tur på ski!!! Og så god samvittighet man får etterpå!!!

Det snør, det snør og det snør. Det er nesten fare for å bli innesnødd tror jeg, og brøytemannskapene jobber på spreng med å få snøen unna.

Vigdis og jeg hadde avtalt og møtes på hundehytta for å trene litt i dag. Men der hadde ikke brøte-mannen rukket å brøyte enda. Tror liksom ikke at treningsbanen på Kongsberg Hundeklubb var prioritert i dag gitt
Vi fikk likevel trent bittelitt på ruta, hopp over hinder og avstandskommandering. Og konklusjonen etter dagens trening er vel at det er på tide og tenke litt på lydighetsøvelsene også
Ruta gikk egentlig veldig veldig bra, så den håper jeg bare fortsetter slik.
På hopp over hinder hadde Miro tydeligvis “glemt” at han også skal hoppe tilbake, og på avstandskommanderingen har jeg visst trent så mye på “opp stå, og dekk”, at han hadde helt glemt sitt-momentet Ja, ja dekk fra stå var blitt veldig bra da!

Tok noen bilder med mobilen av hundene på treningsbanen i dag……vi har MYE snø! Men hundene ELSKER det!

 Dette bildet er tatt på treningsbanen, og som dere ser var det ikke akkurat ideelle treningsforhold der i dag. Miro vasset i snø til rett oppunder magen  

Det blir forresten ikke noe brukslydighetscup på oss i morra. Fikk melding i dag morres om at den var avlyst pga for få påmeldte! Det var skikkelig dumt, for jeg hadde gledet meg til en ordentlig gjennomkjøring på øvelsene i morra! Liksom komme ordentlig i gang igjen etter jula!Får håpe det blir noe av neste, og siste, gang da! Første helga i februar! Så folkens…..det er bare å melde seg på synes jeg!

Ja, nå snør det igjen i Kongsberg….og det har det gjort i flere dager nå! Men det er meldt regn igjen til uka, så da forsvinner vel alt igjen…

Ja, så er vi inne i 2008, og hverdagen med jobb og trening er allerede i gang.
Nyttårsaften feiret Miro og jeg i Flesberg, hos min venninne Viel, som forøvrig er høygravid, og hennes samboer! Jeg venter nå bare på og bli “tante” til det lille nurket som snart bør komme
Kvelden foreløp veldig rolig, men masse masse god mat og skravling -  helt perfekt feiring for min del. Jeg var hverken i humør eller form for noen stor fest, og jeg gruet meg masse til nyttårsaften, for det er en sånn kveld det er typisk og feire sammen som par, sammen med vennepar og man skal ha det så innmari moro! Og…Frode og jeg har så mange gode minner sammen fra forskjellige nyttårsaftener….  

Jeg tror ikke Miro engang registrerte overgangen til det nye året. Han fikk være med ut klokken 24, men var mest opptatt av å grave i brøytekantene, eller mase om at vi skulle kaste snøball. Vi sendte ikke opp raketter selv, og det var forholdsvis rolig rundt der vi var, men vi hadde fantastisk utsikt og fikk med oss masse fint fyrverkeri, samt at vi hørte lyden av rakettene og noen ordentlige smell innimellom! Jeg er veldig fornøyd med at Miro er så avslappet til sånt! Det gjør det liksom så mye enklere.

De tre første jobbe-dagene i 2008, har vært forholdsvis travle og lange dager. Det er vel som regel sånn når man har valgt å jobbe med økonomi, og man skal igjennom en årsavslutning og frister skal holdes.
Miro har likevel fått trene litt på onsdag og i dag. På torsdag ble det kun en laaang tur.
På onsdag var vi på brukstrening, og etter litt frem-og-tilbake-kjøring-med-bil på banen, for å prøve å få snøen til å feste seg til isen, var det fremadsending gjennom gruppe som sto på programmet. Miro formelig kokte over av energi! Hvis han hadde kunnet, tror jeg han hadde hoppet høyt og klappet febrilsk i hendene(forlabbene??)(sånn som man ofte ser at tegneserie-seler gjør vet du!) av glede over at det ENDELIG var trening igjen! Den første gjennomkjøringen ble derfor litt så-som-så! Han kunne liksom ikke få løpt nok, og tok noen praktfulle piruetter innimellom :) Mutter’n måtte gå inn med litt streng stemme, og da fikk han “beina på bakken” igjen og tok seg sammen, og da begynte det å se riktig så bra ut!! Jippi! Dette begynner virkelig å ligne på noe! Nå virker det ikke så umulig å kunne få til denne øvelsen etterhvert!  

Vigdis og jeg møttes på hundehytta for litt trening i dag også. Vi trente videre på fremadsending gjennom gruppe, og jeg begynner å bli veldig fornøyd med min lille sorte! Det spørs bare hvordan dette vil se ut når vi prøver det ett nytt sted og med andre mennesker! Tror jeg uansett skal hoppe over denne på brukscup’n på søndag. Vurderer dette veldig, men tror jeg vil ha enda flere gode gjennomkjøringer på hjemmebane før jeg tester ett nytt sted….Hm…tenke, tenke……
Ellers fikk Miro gå litt fri ved foten og innkalling med stå, og han er veldig intens nå! Han tipper nesten over av glede over å få lov til å trene igjen!
Halsen begynner også å bli bedre, den er mye jevnere nå enn den har vært før. Og det hjelper sikkert på at han er så gira på trening Men…man må vel benytte seg av de fordelene man kan få!

Nå er Miro egentlig fornøyd med dagen! Dersom snøføret holder seg nå, og banen fortsetter å være mulig å trene på, skal vi nå begynne å trene igjen for fullt!