Sukkertoppen’s Akilles Miro

Ja da var det vel på tide og oppsummere året som har gått - 2007.

Det første som faller meg inn er vel at jeg skulle ønske at året 2007 kunne slettes fra historien og aldri ha skjedd! At vi kunne ha spolt tilbake tiden, og at 2007 kunne ha kommet på nytt, med en helt annen historie.
Men når jeg tenker litt mere på det, så vet jeg at jeg ikke ville ha vært uten den første halve delen av året, de første sju mnd av året, sommerferien!. Da ville jeg jo gått glipp av alle de fine hendelsene, minnene og tiden Frode og jeg hadde sammen, vi hadde det jo så utrolig bra! Jeg setter så pris på absolutt alle dager, timer, minutter og sekunder jeg har fått sammen med Frode, og jeg ville ikke ha vært foruten ett eneste ett av dem! Jeg skulle bare ønske vi fikk så mange mange flere sammen! Vi fikk 10,5 år, men skulle helst ha hatt i allefall 50 år til sammen! Det var jo det som var meningen! Det er fortsatt mange av planene vi hadde som vi aldri har fått gjenomført.
Men jeg har iallefall lært en ting i løpet av de siste fem mnd, og det er at jeg er veldig glad for at vi ikke kan forutse fremtiden! For, hvis jeg hadde vist at jeg skulle måtte oppleve dette, denne sorgen, tomheten og ensomheten, ja da tror jeg ikke jeg ville ha vært med lengere! Jeg er også så sjeleglad for at det ikke går an og forestille seg hvordan dette føles, for hvis jeg skulle ha gått rundt og vært redd for å måtte føle dette, tror jeg ikke det hadde gått an og leve.
Sånn det er nå, så føler jeg at jeg liksom fungerer i hverdagen, jeg jobber, trener, smiler og ler, men heletiden er det ett svart tomt hull inni meg, som aldri vil slutte og gjøre vondt! For ikke å snakke om savnet! Å, som jeg savner Frode! Savner han hvert eneste sekund. 
Jeg har verdens flotteste mennesker rundt meg, men likevel har jeg aldri følt meg så ensom som nå! Han som jeg skulle ha delt alt dette med, krøpet inn i armkroken til, er han jeg sørger over. Noen ganger tar det nesten pusten fra meg, og jeg må stoppe opp for å ta meg inn igjen. Det er mange timer med tårer og gråt og spørsmål om hvorfor? Hvorfor akkurat Frode og meg?
Men når man er midt oppi dette, så skal det også sies at jeg nok er en av de heldigste som har så mange flotte mennesker rundt meg. Både på jobben, hundemiljøet, venner og familie! Dere er verdens beste alle sammen! Og man får ett helt nytt syn på menneskene og tingene rundt seg. Man setter liksom pris på helt andre ting, og ting som syntes viktig før, er nå ofte bare bagateller.
Jeg vet at dette kommer til å prege meg resten av livet, og at Frode alltid vil være min store kjærlighet og en av de viktigste personene i livet mitt, og at jeg aldri vil kunne komme ordentlig over dette, men alle rundt meg gjør det iallefall litt enklere å takle.
Jeg kunne nok ha skrevet masse masse om dette, for det er jo dette som når har blitt livet mitt, min tilværelse, å prøve å finne tilbake til en mening med hverdagen og livet og det som skjer rundt oss. Prøve å klare å se at det fortsatt er masse å glede seg over.

Den viktigste lille sjelen som gjør at jeg kommer meg igjennom hverdagen, er nok min lille svarte skjønnhet, lille Miro! Han er alltid der for meg, og får meg opp og ut om dagene! Jeg har nok kanskje blitt litt overbeskyttende for han og han har blitt enda mere avhengig av meg, men sånn får det bare bli nå som vi har kommet i denne situasjonen, og vi kun har hverandre! Det er godt å ha noen som er totalt avhengig av deg!

Så hvis vi skal ta en oppsummering av hundeåret 2007:
På begynnelsen av året var planen for 2007 å starte klasse 3 lydighet og få en premiering, samt komme oss opp i klasse B i bruks og få godkjent der!
Og….. jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er veldig fornøyd med de resultatene vi har oppnådd.
I lydighet sliter vi fortsatt litt med mine konkurransenerver. Det har blitt en del klasse 3 konkurranser, med varierende resultater. Men det går bedre og bedre, og vi jakter nå på opprykket til Elite. Det nærmeste vi har vært er 5 poeng fra det etterlengtede opprykket! Miro fungerer kjempefint på trening, og vi trener på en del småprik i øvelsene, men det er mine konkurransenerver som “feller” oss i konkurranse! Hadde vi fått det til på samme måte som hjemme på trening hadde opprykket vært der for lengst! 
Planen for 2008 må vel være å få opprykket til Elite og starte Elite! Det må vi vel få til??

I bruks, startet vi først 4 C-spor stevner, med litt varierende resultater. Det meste gikk også her på mine fordømte konkurransenerver. Jeg skjønner ikke at jeg ikke bare kan kutte ut det der! Men så…i høst slo vi til med ett knallbra C-spor stevne i Kvam, hvor det meste klaffet, og vi fikk det etterlengtede opprykket!
Dagen etter våget vi oss på og starte B-spor, og jeg var superfornøyd med Miro. Vi fikk mer enn nok poeng i skogen, og det på tross av at vi så godt som aldri hadde gått ett 1,5 km langt spor, eller kjørt felt uten belønning mellom hver gjenstand! Miro beviste iallefall at han er mer enn god nok  Lydigheten gjorde at vi ikke fullført med samme stil som i skogen, men så hadde vi heller ikke trent noe særlig på B-lydigheten heller, så det var helt ok! Men vi fikk faktisk godkjent B-spor på første forsøk!
To uker etterpå var jeg så heldig å få lov til å etteranmelde meg på B-spor i Sarpsborg, og også her gjorde Miro meg stolt! Vi fikk full pott i sporet, og gjorde ett bra felt, forholdene tatt i betraktning! Igjen var det lydigheten som felte oss, men vi endte opp med å vinne hele klasse B, med 14 startende, og var kun fattige 7 poeng fra opprykket!! Nå i vinter er det derfor full fokus på lydigheten! Den må vi få på plass! Hvis vi fortsetter der vi sluttet nå i 2007, så er det jo ikke skogen som er ”problemet”. Men kjenner jeg Miro godt nok, trenger vi nok litt tid på og bli stabile i sporet igjen etter ett så langt avbrekk. Får håpe snøen forsvinner forholdsvis raskt og at vi får en lang vår, men mulighet for mye sportrening! 
Det er bare så synd at det er så få sporstevner! Første stevne i overkommelig avstand i 2008 er jo i månedsskifte mai/juni!
Vel, planen for 2008 i bruks må vel bli å få opprykket til A, og få startet ett par A-stevner! Men….for å rekke det er vi avhengig av at det klaffer ganske bra i de første stevnene vi starter og at vi kommer med på de stevnene vi vil! Ellers går sesongen fort……  

Så…alt i alt må vel oppsummeringen av 2007 være at på hunde-fronten har vi fått til alt vi satte oss som mål. På det mer personlige planet har året vært det tøffeste året jeg noen gang har hatt og håper jeg noen gang vil få.
Året 2008 vil nok fortsette å være veldig tøft. Jeg er forberedt på og møte mange utfordringer, mange tunge stunder og minner. Men på en eller annen måte skal jeg vel komme meg igjennom det også. Jeg har forstått at uansett hva jeg gjør er dette noe jeg ikke kan komme utenom, uansett hvor mye jeg skulle ønske det.
Og Miro og jeg har jo litt og jobbe mot hvis vi skal oppnå målene våres, så her er det bare å stå på videre!

Ønsker dere alle ett godt nytt år, og håper dere alle får ett fint 2008-år! Regner med at jeg ser mange av dere rundt-om-forbi i løpet av året    

Jada……..jeg vet jeg maste om dette mildværet her for noen dager siden, men det er jo grenser da! I dag morres våknet vi til +5 grader og vind!
Med fare for både beinbrudd, fallskader og totale forvridninger, gikk Miro og jeg oss en forholdsvis lang tur før frokost.
Jeg hadde jo store planer om å få trent litt i dag, men da vi kom opp på hundehytta så treningsbanen slik ut;

og det var helt umulig å få trent noe som helst der. 

Det ble derfor heller en lang tur i skogen. Når vi gikk der i skogen kom jeg på at jeg hadde lest om noen som hadde trent felt i snøen, og det var jo en god ide!
Så…når vi kom tilbake til hundehytta, ble det felt-trening på Miro!
La opp ett felt på ca 40×50m med 5 gjenstander. Det var nok litt tungt, for det var jo tung, våt og kram snø, men Miro hadde likevel ordentlig fart i beina og fant alle 5 gjenstandene på forholdvis kort tid!
Etter en liten pause la jeg opp ett felt til. Denne gangen på ett nytt sted og med 4 gjenstander. Miro var litt tyngere i beina denne gangen, men fant fint alle gjenstandene

Er egentlig superfornøyd med at vi fikk trent litt i dag! Det var ikke akkurat den treningen vi hadde tenkt til, men Miro fikk iallefall brukt hodet sitt litt og ble litt sliten, og felt er jo noe vi absolutt må trene på uansett! Fin måte og få gjort noe på når nesten alt annet bare er holke.
Men…håper det blir litt bedre føre igjen snart, for jeg så på kalenderen i dag….og det er faktisk bare 3 uker til stevnet i Follo!!! Det hadde kanskje vært på tide og fått trent litt på lydighetsøvelsene også!! Har jo gått veldig mye i bruks i det siste :S 

Huff det er nesten fælt å skrive det….men ENDELIG er de vanskeligste dagene av jula forbi…de dagene jeg har gruet meg så innmari til, og jeg kom meg igjennom dem, selv om jeg en stund ikke trodde det ville være mulig. Denne jula har jeg virkelig gruet meg for. En jul uten Frode! Jeg trodde ikke jeg noen gang skulle måtte oppleve det. På forhånd hadde jeg mest lyst til å få lov til å legge meg under dyna og sove meg igjennom de neste 4 dagene. Men, sånt går jo ikke an, og en eller annen gang må jeg jo igjennom dette, og nå har jeg vært det, selv om den beste beskrivelsen på disse dagene nok er “mange tårer”.
Jeg tror nettopp jula er så pyton og vanskelig og jeg har gruet meg så veldig til den, for det er en av høytidene igjennom året, hvor alt handler om at alt skal være så bra og koselig! Julebudskapet er jo liksom det at vi alle skal ha det så bra sammen! Og jeg visste at denne julen ikke ville bli bra! Den viktigste personen i livet mitt mangler! 
Men, heldigvis har jeg massevis av verdens snilleste familie og venner, og de gjør det jo litt enklere da. 

Lille juleaften ble brukt til å pakke inn de siste gavene og rydde litt. Ellers var det mange mange tårer. Gråt nesten hele dagen! Alt jeg gjorde minnet meg så veldig på at Frode ikke er her lengere. Nesten hvert minutt tenkte jeg;”for akkurat ett år siden gjorde vi….,” eller “hvis Frode hadde vært her nå hadde vi…..” Miro og jeg gikk to laaaange turer. På ettermiddagen var jeg invitert ned på julegrøt hos Mette (søsteren til Frode) og gutta Og jeg fikk mandelen!! Det var kjempekoselig, og veldig deilig å få lov til å være sammen med familien og dele alt det man opplever. Dette er jo en veldig vanskelig, rar og tung jul for oss alle, og da er det veldig deilig å få være sammen! Miro ble ordentlig oppvartet av guttene, og storkoste seg med det. Miro synes også at pakker under juletreet er kjempespennende. Jeg tror han husker fra i fjor at pakker kaaaanskje kan inneholde snacks til han, så vi tok han på fersken i å forsøke å åpne en av pakkene som lå der Guttene syntes da at Miro skulle få lov til å åpne pakken sin fra dem, og Miro brukte ikke lang tid på å pakke opp gaven, som innholdt masse godbiter, helt alene!
Kvelden ble avsluttet med test-smaking av pappa’s medisterkaker hjemme hos mamma og pappa! Det er en tradisjon som har vært i mange mange år, og det er først når jeg har smakt på den første medisterkaka, at jula liksom starter

På juleaften var det aller først å våkne, krype opp i sofaen, og se på “Tre nøtter til askepott”. Den må jeg få med meg hvert år! Miro fikk ikke tur før etter at dette var ferdig, for noe av sjarmen er jo å sitte i pysjen, under pleddet og se på! Men jeg tror Miro egentlig syntes det var helt greit, så lenge han fikk stå litt ute i bånd, og så ligge oppi sofaen, oppå pleddet mitt og bli klødd og klappet på.
Så var det julegrøt hos mamma og pappa, og der var det mamma som fikk mandelen
Så reiste vi opp til Flesberg, hvor vi møtte familien til Frode, for å tenne lys på graven til Frode. Det var veldig veldig rart og trist. Det var jo ikke dette vi hadde lyst til å gjøre på juleaften! Frode skulle jo være sammen med oss! Men, det ble veldig fint på grava da….To store fine kranser og mange, mange lys, og engler og stjerner som guttene hang der. Det er iallefall veldig godt at det alltid er så fint der… Men det er så feil!
Selve julekvelden feiret jeg oppe hos mamma og pappa, sammen med søstrene mine. Julekvelden ble en tung kveld, med mange tårer, men vi kom oss igjennom den alle sammen! Og jeg tror jeg fikk verdens fineste julegave!!! Mette og guttene hadde laget det fineste fotoalbumet jeg noen gang har sett! Der var det bilder av guttene og Frode og min og Frode’s tid sammen med guttene. Albumet het “minner for livet” og det er det virkelig! Satt og gråt og bladde igjennom, og det var så mange fine minner der! Det er jo så rart å tenke på; guttene er 6 og 8 år, og jeg og Frode har vært med i hele deres liv!

1.juledag ble tilbrakt, tradisjon tro, i Svelvik hos min tante og onkel. Det er alltid veldig koselig. Dette ble jo selvfølgelig også en tung dag, for Frode har jo vært med på dette også iallefall de 8 siste årene! Det er så tydelig at han mangler, i alle sammenhenger! Men det ble tatt en juleskål med en juleakevitt for han, for det vet vi at han ville ha satt pris på   
Miro var også med, men pga allergi kunne han ikke være med inn. Men, før vi reiste var Miro og jeg på hundehytta i litt over en time og gikk langt tur i skogen, og trente en del lydighet. Det ble en del trening på apport, fri ved foten, og fremadsending gjennom gruppe. Det er så moro å trene med Miro når han er så klar for trening! Noen fridager i ny og ned er nok ikke det dummeste vi gjør..hehe…
Når vi er hos tante og onkel sitter hundene (Tell, hunden til mamma og pappa er også med!) i garasjen, men de lider absolutt ingen nød! Onkel har varme i garasjen sin, og den holder 14 varmegrader. Jeg kjører bare bilen inn i garasjen, og så lar jeg bakluka stå oppe og hundene ligger i burene sine! De har det så bra! Og så er vi ute og går ett par turer med dem i løpet av dagen. Kanskje ikke verdens mest spennende dag for hundene, men tror egentlig de synes det er helt ok.

I dag har egentlig Miro og jeg vært helt utladet! De siste dagene har vært en psykisk påkjenning! Og jeg tror rett og slett Miro er utslitt av og trøste meg Han er verdens søteste, for hver gang jeg gråter, så kommer han med en gang, og “tørker bort tårene” på kinnene min, og legger hodet sitt helt stille og rolig inntil kinnet mitt. Og slik sitter han helt stille til jeg slutter og gråte! Han er bare verdens beste! Vet virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort uten han de siste mnd! Det har derfor bare blitt ett par lange turer på oss i dag, og litt leking i den nysnøen som kom i går. Og forresten….det mildværet jeg etterlyste her….det kom det! På juleaften var det kun -1 og de siste dagene har gradene ligget rundt 0 på gradestokken!
Ellers i dag har vi sett på julefilmer på tv og sløvet inne på sofaen med en god bok. I kveld var jeg en tur bortom ei venninne som hadde 2.dagsfest, men når de andre dro ut på byen, dro jeg hjem. Jeg er liksom ikke så veldig klar for sånn fest og moro enda. 

Nå tror jeg jeg skal krype til køys, og det gleder jeg meg til! Julegaven fra mamma og pappa var ett varmelaken, og det skal jeg sette på nå, og da er det varmt og godt innen 40 min! Tenk så luksus og legge seg i oppvarmet seng! I morra har jeg planer om å få trent litt med Miro igjen, så jeg håper gradene holder seg som i dag   

Min søster Mia og jeg har i kveld prøvd å ta noen julebilder av Miro…..Det er ikke alltid like enkelt, men veldig moro :) Og atter en gang beviser Miro at han er fryktelig tålmodig og finner seg i det meste!
Her er resultatet:

Ikke enkelt å få den nisselua til å sitte på ett hundehode!

Sånn ja! Se rett frem nå! Mia…..ta bilde NÅ - nei for tidlig! Hånda mi ble med!

Man må kikke opp for at lua skal sitte på, tror Miro

Ikke lett å balansere den lua på hodet gitt! Krever konsentrasjon!

Men…Mia vet en løsning…da tar vi bildet ovenfra!!

Og når lua sitter fint…ser hunden en annen vei…..

Men den som gir seg er en dri…..:) Alt går, bare man prøver mange nok ganger og lenge nok  
Og Miro smiler til fotografen!!!
(Og, nei….dette ble ikke det offesielle julebildet i år!)

God jul til alle sammen!!!

Kommer mildværet snart?? Værmeldingen har snart sagt en uke at det skal bli mildere, men…. Jeg vet ikke om jeg kaller -9 grader så mye mildere jeg…

I går var det -15,3 grader, og hundetrening var derfor uaktuelt for min del! Jeg kledde heller på meg mine 4 lag med gensere og jakker, og 3 lag med bukser, og gikk en lang tur! Tross alle lagene med klær…. en times tur i kulda, var ikke å anbefale i går! Jeg trodde helt ærlig at jeg skulle fryse av meg både rompe og lår! Miro, derimot, virker veldig fornøyd med den lange turen! Etterpå bar det rett inn og legge seg i badekaret og ta ett laaaangt varmt bad(bare jeg altså, ikke Miro!)….emmmmmm…deilig..
Litt senere på kvelden syntes Miro det var på tide og gjøre noe igjen, så da trente vi litt på avstandskommandering inne i stua. Det er en øvelse som jeg føler jeg aldri får tatt ordentlig tak i, men dersom denne kulda fortsetter kan det jo hende at vi kan få denne bra før neste sesong

I dag kom vel det “mildværet” værmeldingen har meldt. Det var jo kun -9 grader da jeg kom hjem fra jobb! Føltes jo nesten behagelig å være ute!
Siden det var mildere enn -10 (bruksgruppa har ikke organisert trening når det er mer enn -10 grader!), dro vi opp på trening! Med gårsdagen fare for forfrysninger friskt i minne, fant jeg frem en enda tjukkere boblebukse i dag, og enda en flisgenser! Er jo nesten såvidt man kan bevege seg!
Vi var ikke så mange der i dag, kun Vigdis, Knut og jeg, men vi fikk jo trent litt likevel.
Miro og jeg trente på fvf, innkalling med stå, apport og fremadsending. Knut og Vigdis trente også, og så mekket de bil Utrolig hva man kan få hjelp til og fikset på brukstreningene!!

Fri ved foten var sånn den pleier å være. Han lå litt lenger unna meg i dag, men jeg tror det var litt pga alle de klærne jeg hadde på meg! Ikke lett å gå med kontakt når mutter’n er pakket inn i store jakker!
Innkalling med stå….vel….ble vi ikke enig om å sette den på “kuldekontoen” i dag? Vi lurte på om det var så kaldt at noen av hjernecellene fungerte litt tregere enn vanlig   Altså…han brukte litt lang tid på og stoppe. Trente litt ekstra på denne, og fikk til en del bra momenter helt på slutten, men hele øvelsen er tydelig preget av at vi ikke har fått trent denne pga treningsforholdene de siste ukene! Og siden øvelsen ikke er en godt innlært øvelse enda, ser man det godt når treningen uteblir….. Håper underlaget holder seg fremover, sånn at vi kan få trent litt på denne igjen.

Apport har blitt kult!! Kjempekult med godbitskåla som ligger bak og venter..da må man jo forte seg tilbake! Opptaket har blitt kjempebra, og han hopper rundt og gallopperer inn igjen! Nå er det bare å gå ett skritt videre
Fremadsendingen begynner vel også å ligne noe. Han begynner å gå veldig fint rett frem og i riktig avstand til meg! Moro! Her er det terping, terping og atter treping som gjelder! Enda en grunn til at jeg håper underlaget på banen holder seg fremover! Da skal vi trene masse i romjulen!

Nå har Miro og jeg pakket inn julegaver, og det synes Miro er supermoro(og jeg blir frustrert og litt lattermild)! Det er ikke lett å pakke inn gaver med en hund som stikker av med både tape og pakkebånd, og jeg må bruke halve tiden til å lete etter det! Og med en gang jeg har funnet det og satt det fra meg på bordet, men så snur meg for å begynne på en ny pakke….ja vips så er det borte igjen. Og hunden står midt på stuegulvet med ett blikk som lyser av f….skap, og ertelyst, og jeg må ut på leteaksjon igjen Ja, ja noe moro må vi ha det også, når vi er her helt alene…..
Pakkene er nå pakket inn, Miro er fornøyd med sin innsats og har lagt seg i hjørnet sitt og sovnet, jeg har tullet meg inn i pleddet på sofaen, med en stor kopp varm te forran meg på bordet, og en god bok!  
Håper dere også har en fin kveld, alle sammen!

Det er fortsatt kaldt, kaldt, kaldt i Kongsberg. Målestokken ligger nesten konstant mellom -10 og -15. Det er med andre ord ikke så mye hundetreningsvær, siden vi ikke er så heldige å ha en hall og trene i….
Det har også kommet såpass mye snø, at noe trening i skogen er utelukket.
Det blir heller mange turer i skogen om dagene.  

I dag har jeg hatt fri fra jobben for å bli ferdig med alle julegavene, og det har jeg heldigvis klart! Er skikkelig stolt over meg selv altså
Miro fikk en lang tur i lysløypa i formiddag. Det var skikkelig deilig å gå lang tur i dagslys. Er jo stort sett kun i helgene vi får gjort det. 
I kveld hadde Vigdis og jeg en avtale om å møtes på hundehytta og gå lang tur i skogen. Etter at vi hadde gått i ca tre kvarter, og kom tilbake til hytta, tok treningsiveren overhånd. Kjente at det formelig kriblet i armer og bein etter å trene

Det ble litt trening på fri ved foten, apportering, hals og fremadsending. Tror Miro var overlykkelig over å endelig få trene litt igjen. Han var iallefall supermotivert på alle øvelsene. Fri ved foten begynner å bli veldig veldig bra! Jeg er så fornøyd med min lille sorte  Han ligger litt langt fremme, men jeg er litt usikker på hvor mye jeg skal legge i dette. I konkurranser demper han meg litt og ligger litt lengere bak, så….. Han er iallefall superintens og har veldig fin kontakt. 
På apporteringen kjører jeg fortsatt samme metode som jeg har gjort i noen uker nå. Med godbitskålen bak, for å få opp farten tilbake til meg. På grunn av dette, har også opptaket blitt helt anderledes! Jippi! Han stuper ned og plukker apporten, bråsnur og gallopperer tilbake! Nå som dette begynner å bli veldig bra, skal jeg etterhvert prøve at han ikke ser at jeg setter ut godbitskålen på forhånd! Det er skikkelig moro å trene på dette nå som jeg ser resultater! Kanskje i morra, hvis vi får trent litt da
Hals’n begynner også og ligne noe! Han halser mye bedre enn han har gjort. Når han begynner med den berømte brummingen sin, nei’er jeg han bare av, og da kommer det ordentlige hals igjen. Vi får trene videre på dette, så kanskje vi kan få en jevn hals!
Fremadsendingen vår var vel egentlig ikke en ordentlig fremadsending. Vi hadde ingen markører ute, for å markere gruppa, så det ble mere en øvelse på og gå rett frem og i riktig avstand. Og det begynner Miro og bli god på! Han blir litt lang noen ganger, men han går rett frem, så det er jeg veldig fornøyd med! 

Vi håper vi kanskje skal få til litt trening i morra også, men kryper gradene ned til -15, er det nesten uforsvarlig og trene så mye!
Den nye mobilen, med kamera, har blitt testet ut i helgen. Det har blitt MANGE bilder, noen bra og noen mindre bra.
Her er Miro da vi gikk tur i skogen oppe ved hundehytta i går kveld:

Og her er Miro på treningsbanen på hundehytta i går. (Pokker ta det lyset i øynene!)

Og Miro er en av de heldige hundene som faktisk får lov til å sove i sofa’n, og hva er vel bedre enn å rulle seg sammen i to-seteren, med hodet på puta, etter en lang tur ute i kulda?

Her i huset feirer Miro Lucia-dagen….

Det er mørkt ute, så Miro har endelig fått seg refleksvest (kondomdress??)

I Kongsberg er det kaldt, kaldt, kaldt om dagen. Ut på tur i 14,5 minusgrader er ikke akkurat noe som frister, men….

Ut på tur, aldri sur!!

Men må innrømme at det er godt å komme inn i varmen igjen, og med fyr på peisen:

og håndball på tv:

Er det egentlig litt kos å måtte være inne også! 

(Og ja……jeg har kjøpt meg ny telefon med supert kamera, som selvfølgelig må testes! :) Venter fortsatt på tilbakemelding om de klarer å hente ut alt fra den gamle telefonen min! Krysser fingrene!)

Jippi! Norge vant! Og nå skal vi ut og gå enda en lang tur i kulda! Denne gangen i skogen, i mørket, sammen med Vigdis og Mozilla!

Ha en fortsatt fin Lucia-kveld!

Etter at det har vært gjennomført kjøretrening på banen på mandag (veldig bra gjennomført Vigdis, Knut og Trude!), har nå snøen mer eller mindre festet seg til isen, og det er mulig å trene der oppe!

I går var vi på lydighetstrening. Det var fortsatt områder på banen som var glatt, så det ble ikke så mange “fartsøvelser”. Det ble imidlertid litt mere fokus på fri ved foten.
Vi hadde også litt fellesøvelser, og det var veldig bra. Det er ikke stort mere og skrive om den treningen, annet enn at Miro var i veldig godt humør over å endelig få trene igjen! Han formelig boblet over av energi, og var klar for det meste

I dag har mamma og jeg vært på julegaveshopping i Drammen! Phua….man blir virkelig sliten av sånt! Særlig når man faktisk ikke har vært i butikker og på shopping på 19,5 uke………!! Men, jeg kom heldigvis godt igang med gaveshoppingen, og jeg fikk kjøpt kjole til julebordet på fredag!
I ettermiddag/kveld var det brukstrening og juleavslutning med bruksgruppa.
I dag er det kaldt, kaldt, kaldt! 10,5 minusgrader!!! Heldigvis fikk jeg også kjøpt ett dekken til Miro i dag, så han holdt vel varmen forholdsvis bra når han måtte ligge i bilen.

På trening i dag var Miro virkelig en liten stjerne!
Fri ved foten gikk veldig fint. Han ligger fortsatt litt for langt fremme, og han nafser litt av høyrehånden min innimellom, men hvis vi ser bort i fra det går han nydelig med super kontakt!! Jeg skal virkelig bare fortsette treningen på dette sånn jeg gjør nå, for nå synes jeg det begynner å ligne noe veldig bra!
Kjørte ett par apporter, men godbitskålen bak, og det begynner å gi resultater! Han hadde faktisk nesten bedre fart tilbake med apporten, enn ut for å hente den!!! Det er jo virkelig kryss i taket og stjerne i boka! Opptaket har også blitt mye, mye bedre! Nå skal jeg fortsette med denne hjernevaskinga og ikke falle for fristelsen til å teste, før jeg går ett skritt videre! Nå skal jeg være flink til å skynde meg langsomt

Ble kommandert i en hals i dag også, og til og med denne øvelsen gikk veldig bra i dag! Han halset jevnt uten og brumme, og han halset mange mange ganger!! Hva skjer’a?
Til sist, men ikke minst, trente vi på fremadsending gjennom gruppe. Miro begynner å skjønne øvelsen! Han har en tendens til å bli litt for laaaaang, men han responderer på min “rolig” kommando, så vi må bare trene mer på akkurat dette!
I dag fikk jeg også beskjed om å prøve å kalle inn på enden av strekningen, og Miro bråsnudde på kommandoen min og kom tilbake i gallopp!! To ganger!!!!! Da fikk jeg ikke lov til å gjøre det mere Er noen som har sagt at man skal gi seg på topp, og det gjorde vi virkelig i dag!!! Jippi!!

Etterpå hadde vi juleavslutning med julepizza inne på hundehytta! Veldig koselig!

Knut fikk julegave fra oss i bruksgruppa, som takk for at han orker å bruke så mye tid og krefter på og hjelpe oss og lære oss alt det vi trenger!

En av valpene fra det siste kullet Knut hadde i sin kennel, kom også innom og hilset på. Og gjett om han kjente igjen “bestefar”!!!

Neida….ikke noe trening i dag heller…..
I dag har Miro vært hos mamma og pappa, for jeg har vært ute og spist med alle økonomene på jobben Veldig koselig.
I går snødde det en del, og i dag har det vært litt mildere, så vi får bare håpe at snøen kanskje har festet seg på isen på treningsbanen, sånn at det er mulig å trene der i morra! Hvid noen har vært der å testet forholdene blir jeg veldig glad for en tilbakemelding!

Nå er jeg egentlig litt fortvilet. I natt gikk telefonen min tom for strøm og slo seg av, og det er kuuuul umulig å få slått den på igjen! Det virker som om den ikke “snakker sammen med” SIM-kortet mitt lengere. Telefonen lyser og lader, men den gir meg ikke mulighet til å taste inn pin-koden. Kjenner at jeg nesten får panikk av det! Jeg kan bare ikke miste alle meldingene fra Frode, alle bildene og telefonnummer! Typisk at jeg nå skal oppleve at telefonen blir ødelagt! Jeg har tatt vare på alle de siste meldingene fra Frode og bilder vi tok med mobilen osv i sommer, og jeg kan bare ikke miste disse! Dro bort på Klart Svar i byen, og de skulle prøve å lage en backup av alt som lå på telefonen! Jeg håper inderlig de klarer det! Jeg betaler hva det skulle være bare de får det til altså!!!!!!

Nå har jeg måttet ta i bruk en av de gamle telefonene mine som ligger her, i påvente av at jeg får kjøpt meg en ny.
Det som var litt moro var jo at på den telefonen lå det ett par bilder. Det er ikke kamera på denne mobilen, så det er nok Frode som har tatt disse bildene og sendt til meg på min mobil. Ble litt glad av å finne sånne søte mimre-bilder. Legger de ut her, men husk de er altså tatt med kameramobil for noen år siden!

Frode og Miro da vi hentet Miro hos Kennel Sukkertoppen oktober 2004

Miro har blitt stuevarm og inntatt sofaen - ikke gamle karen her heller okt-nov 04.


Søteste lille Zenta-jenta. Sommeren 2004.


Alle som kjente Zenta vet at hun ELSKET å bade, og hun var virkelig en flink stuper også

Zenta sommeren 2005

Miro “fanget” i ett stort gjesp Sommeren 2005

Ja…det har blitt en ufrivillig pause i treningen! Sånn er det når man bor i Norge, nærmere bestemt Kongsberg, og det er vinter. Kunne vinter vært ensbetydende med snø og litt kaldt, så hadde jeg kanskje likt den årstiden også, men når vinter betyr snø og regn, varmt og kaldt, og holkeføre og fare for beinbrudd…..ja da sier det seg selv at dette ikke er yndlingsårstiden min! 
Det er pyton altså! Nå hadde jeg virkelig store planer om å få trent masse, masse og motivasjonen var på topp! Og så kommer vinteren med sitt holkeføre!
Treningsbanen på hundeklubben er reine skøytebanen, og det eneste man kan få trent der for tiden er vel fellesøvelsene sitt-og-bli og dekk-og-bli. Men tror ikke hundene synes det er så moro å trene det heller på den isbanen der.

De siste tre dagene har det derfor blitt mange lange turer på Miro.
På torsdag tenkte jeg at jeg skulle ta det litt rolig, siden formen likevel ikke var på topp og trening var uaktuelt. Og en dag i ro har vi ikke vondt av noen av oss, så det var i grunnen ok. Miro og jeg gikk ett par lange turer rundt her i boligfeltet.
Både i går og i dag har vi vært på hundehytta og gått lang tur i skogen sammen med Vigdis og Mozilla. Det er egentlig veldig greit å gå i skogen, for der er det iallefall ikke glatt, og hundene kan løpe løse og herje hele tiden!
Ellers har vi trent litt avstandskommandering og kryp inne på teppe på stua. Vi får prøve å snike inn litt trening der vi kan.

Jeg har også vært og sett på min lillesøster, Mia, danse i dag! Det er Dansestudio Studio3 sin årlige danseforestilling i Kongsberg kino! Det er veldig imponerende å se på, og i dag var det hele 220 dansere som var på scenen i løpet av forestillingen! Hele forestillingen varte i 1,5 time, og det var full rulle, kostymeskifte og dansere hele tiden! Mia var med på seks danser, og jeg kjente meg som en litt ekstra stolt storesøster! Kjempeflink var du Mia!

Dette ble vel i grunnen en blogg om alt vi ikke gjør, men men…..vi får bare håpe på enten masse snø, eller at all isen smelter bort, så vi kan komme igang igjen!
Fortsatt god helg til dere alle sammen!