Sukkertoppen’s Akilles Miro

Ja, så var vi halvveis i denne uka også allerede! Hjelp ukene og dagene går veldig fort innimellom!

På søndag hadde Miro og jeg en total-avslappingsdag! Kan ikke huske sist vi har hatt det! Miro fikk tre lengere turer i løpet av dagen, ellers bare koset vi oss innendørs i gråværet!
Jeg fant forresten en Flått på Miro på søndag! Yjiak! Det er noe av det verste jeg vet! Jeg trodde egentlig det var for seint for dem nå, men tydligvis ikke! Miro har gått med flått-halsbånd i hele sommer, og da jeg tok det av for halvannen mnd siden, dryppet jeg han med Ex-spot. Denne hadde tydligvis mistet sin virkning! Æsj og fysj altså, men heldigvis så jeg ingen rød ring(som er min store skrekk!)! Så….det ble også ett ordentlig bad på Miro på søndag, og så dryppet jeg ny Ex-spot på han på mandag! Ja, ja…hadde jo uansett tenkt å dryppe han nå snart, for nå begynner jo innendørsstevnene, og med dem dukker som regel lopper og lus opp, og det har vi ikke tenkt til å få iallefall!

Vi har trent lydighet både mandag, tirsdag og i dag.
Har fokusert masse på fri ved foten og innkalling med stå. Det begynner å komme seg! Og jeg ser en liten lysning og mulighet for at vi en gang i fremtiden kanskje skal få til en forholdsvis bra innkalling med stå! Men det er en lang vei dit!
Miro har også fått trene en del på ruta og avstanskommandering. Ruta går så det suser, og jeg prøver å variere på avstander jeg sender han, og vinkler jeg sender han i ruta.
Avstandskommanderingen er ett lite kapittel for seg selv! Jeg tror vi har kommet frem til en gangske bra løsning for å slippe fremdriften, og han låser mer eller mindre bakbeina fint i momentene nå. For øyeblikket er det da utførelsen av momentene som er litt hipp som happ, noen ganger er det stå som er vanskelig, noen ganger sitt og andre ganger dekk! Men, vi kommer nok i mål på denne etterhvert også…… 

I dag har vi trent brukslydighet. Det ble også i dag litt fri ved foten og innkalling med stå. Det kommer seg, det kommer seg…..
Det morsomste på treningen i dag var fremmadsendingen. Jeg la ut en godbitskål noen meter etter gruppen, for å få rettningen. Og gjett om Miro ville ut til den godbitskålen! Det er ikke mange ganger Miro sitter og piper og nesten uler for å få begynner en øvelse, men det gjorde han i dag! Selv en forholdsvis kraftig korreksjon på en tjuvstart, satte han ikke ut av spill! “Jeg vil ha godbiten, samme hva” var visst Miro sitt motto i dag! Kjempemoro! Og med den iveren i øvelsen så skal vi nok klare å få til den etterhvert også! Han må bare lære seg at han ikke kan ruse avsted i rask gallopp, men at jeg også faktisk skal være med Det skal nok bli bra til slutt.

I dag har Miro og jeg vært på Heistadmoen, men noen fra “bruksgjengen”, og rundert!
Vigdis hadde funnet en veldig fin og ny løype på en av sine turer der oppe, og vi har godt av å trene i nytt terreng alle sammen.

Vi møtte opp klokken 10, og startet med å tråkke terreng. Det har vært kalde dager og netter i det siste, og en del frost og rim, men i dag var det faktisk 6 varmegrader klokken 10, og jeg tror heller ikke det har vært minusgrader i natt. Resultatet var at det var vått, vått, vått i lyngen og på bakken. Man når man har hund og er treningsgal kommer man seg visst ut og er MANGE timer ute, selv om man blir litt(veldig) våt på beina

På første økta var Miro litt preget av at det var nytt terreng! Ja, jeg ser virkelig behovet for å trene på forskjellige steder. Han nøler litt når han skal ut, og det er ikke så innmari “trøkk” over runderingen. Eller…for å spesifisere litt…. Det er selve det å sende han ut som er litt nølende, når han først begynner å løpe har han ingen problemer med å jobbe seg fint ut på 50-60m. Han har fine dype slag, men det er liksom starten som må bli litt mere overbevisende.
Det positivet var at det virket som om det å stramme fastbittet litt har vært løsningen på “problemet” med at han bare plukket opp bittet når han løp. Jeg var jo litt redd for at vi skulle trene inn feilmeldinger, men det var ikke antydning til dette i dag! Det virker som om han har fått en mye bedre forståelse for meldingsdelen! Det er jeg virkelig kjempefornøyd med
Vi prøvde også at figurantene skulle leke med ball med han på påvisningen i dag, men…….leverpostei er visst tingen. “Det er helt greit å leke med ball litt, sa Miro, men så må vi avslutte med leverpostei, for jeg vet du har den i lomma!” Det er helt tydelig at leverpostei er den beste motivasjonen for min lille Flat

På andre økta var det ett helt annet trøkk. Da hadde han blitt litt kjent med terrenget, og det var mye lettere å få han ut.
Det var heller ikke her antydning til å plukke opp bittet feil, så jeg håper og tror at vi har funnet løsningen.
På denne økten fikk jeg også litt lyd-hjelp av figurantene på påvisningene, og da ble det fart i beina ut der også!
Det er veldig moro å trene rundering! Det hadde vært moro å fått startet ett stevne eller to i rundering også, selv om det er spor vi har tenkt til å satse på

Etter nærmere 7 timer i skogen dro vi hjem og jeg fikk av meg de våte skoene, og fikk tatt en varm dusj.
Resten av ettermiddagen/kvelden har gått med til å rydde litt i leiligheten, vaske klær og lese bok. Det er ordentlig deilig med en avslappende ettermiddag/kveld innimellom, hvor man får gjort alle de tingene som man ikke har så mye tid til å gjøre ellers i uka.    

Miro og jeg har vært hjemme hos mamma og pappa en tur i dag, og der fant pappa noen bilder som han hadde tatt i sommer når Frode, Miro og jeg var med på båttur.

Bildet viser at vi hadde en kjempefin tur, og at vi virkelig koser oss. Det er så ufattelig at livet kan bli snudd opp-ned så fort! Fra å være så lykkelig, så lykkelig med mange planer og drømmer om fremtiden - til alt bare svart, tomt og ensomt….
(ja, i dag er en av de tunge dagene, som jeg har ganske så ofte….)

Aller først; tusen takk for alle gratulasjoner etter helga! Det er så koselig at så mange er innom bloggen og legger igjen noen ord! Må si at jeg er veldig stolt og fornøyd over min lille Flat etter helgen ja!

Ja, nå er det altså lydigheten vi har tatt tak i!
Denne vinteren skal virkelig lydighet prioriteres! Både bruks-lydighet og vanlig lydighet!

På mandag fikk Miro en fridag. Jeg var på seminar med jobben på Tyrifjord hotell fra mandag til tirsdag, så Miro var hjemme og koste seg sammen med min søster Mia, og hunden til mamma og pappa, Tell. Miro hadde sikkert ikke vondt av en fridag, for forrige uke var det jo trening hver eneste dag frem mot stevnet på søndag.

I går var det lydighetstrening på hundeklubben igjen. Vigdis og jeg samarbeidet og trente på en del av klasse 3 øvelsene. Vi har jo meldt oss på LP3 i Kongsberghallen 10 nov, så nå er det bare å begynne å trene mot det! Vi kan nesten ikke skylde på for lite trening enda en gang på ett LP stevne synes jeg…. Så…nå har vi tre uker på oss…. 
Det ble litt trening på innkalling med stå, ruta, neseprøven, fri ved fot, sitt under marsj og avstandskommandering. Det meste går egentlig greit, men det er delmomenter i alle øvelser som må trenes mere på!
Feks…raskere stå under innkalling, farten tilbake på neseprøven, ligger litt for langt fremme på fvf…. Men det kommer seg.
Vigdis og jeg kommanderte hverandre en del og ga hverandre råd og tips, og jeg synes vi hadde en meget effektiv og god trening.

I dag var det brukslydighet som sto på programmet. Knut er så snill og stiller opp og kommanderer oss og gir oss tips og råd på brukstreningene, så vi får fokusert på det vi må trene på.
I dag ble det fvf, innkalling med stå, tungapport, hals og hopp over hinder på Miro og meg. 
På fvf var Miro litt for intens. Han blir liggende litt for langt frem og det blir litt nysing og snøfting… Men det kommer seg etterhvert som han får gått litt. Jeg må nok kanskje ta han ut av bilen litt før vi skal begynne å gå. Men jeg synes det er ett litt luksusproblem at han blir for intens, for da har jeg iallefall mere og jobbe med, selv det ble litt for uryddig i dag    

Innkalling med stå fungerte veldig bra i dag, og det var deilig! Det er jo en øvelse jeg virkelig hater! Men…kanskje vi er på rett vei nå??
Tungapporten er egentlig bra fra Miro sin side. Han har ett flott tempo ut, ett bra opptak, og kommer i gallopp inn med den når jeg jobber litt med det. Problemet kommer når han har kommet fint inn på plass og jeg skal ta imot apporten!!! URG!!! Jeg er ei superkløne på det der altså! Jeg kan virkelig ikke ta imot! Det tror jeg blir min selvutnevnte hjemmelekse fremover: “Eva: lære seg å ta imot apporter/neseprøver/gjenstander fra feltet/etc.”

Halsen jobber vi med. Det blir fort litt luftsluking og brumming før han kommer med ett par bra halser. Vi fikk noen gode råd på dette i dag, og det er bare rett og slett og trene masse på dette videre.
Hopp over hinder er egentlig en bra øvelse på Miro, men i dag fikk vi en liten tjuvstart Men, som sagt var han litt intens og “høy” i dag, så det legger jeg ikke så veldig vekt på.

Etter treningen gikk Vigdis og jeg en liten tur med hundene slik at de fikk løpe og herje fra seg litt. Nå ligger Miro og sover og jeg sitter i stua og fyrer i peisen. Det er veldig koselig, og ekstra deilig etter at man kommer inn fra en treningskveld i kulda.  

Ja, nå har vi altså nesten nettopp kommet inn døra etter å ha tilbrakt en helg i Sarpsborg, og gått sporkonkurranse der i dag.
Vi reiste nedover(?) i går ettermiddag, og har sovet på hotell i natt. Vigdis, Pål og Mozilla sov også på hotellet.
Miro begynner å bli veldig så godt vant til denne reisingen, og finner seg fort til rette på hotellrommet. Han synes det er spennende å ta glassheiser opp til 2.etasje, og synes det er helt greit å være alene på hotellrommet, mens muttern er nede og spiser middag i restauranten. Deilig å ha en hund som er så enkel å ha med seg.

I dag var det oppmøte på Sarpsborg Hundeklubb sitt område kl 0830. Miro og jeg trakk startnr. 11 av 14 totalt!
B startet med fellesdekk og lydighet. Jeg var mest bekymret for fellesdekken, siden han ikke lå på den på lydighetsstevnet forrige helg, men han lå som en liten engel i dag! 
Resten av lydigheten hadde jeg egentlig ikke så store forhåpninger for, for jeg visste jo at det er flere av øvelsene vi egentlig ikke kan. Men, jeg hadde bestemt meg for å prøve alle øvelsene uansett, og så fikk det bare bli noen nuller. Null er jo null, uansett om man bare hopper over øvelsen, eller faktisk bare tar det som en trening!
Det ble noen nuller, noen greie karakterer og noen gode karakterer. Jeg syntes det var litt merkelig dømming på noen øvelser. Det gjaldt for hele stevnet i dag, og alle deltagere. Det var liksom så vanskelig å se hva dommeren syntes var en bra øvelse og ikke.
Her er dagens karakterer, med dommerens kommentarer:

Etter lydigheten var det ut i sporet.
Jeg var veldig spent på hvordan dette sporet ville gå, for vi kan ikke akkurat skryte av å ha trent så mye spor på jorder og stubb-underlag!
Sporoppsøket ble uheldigvis ett bakspor. Han løp litt skjevt ut på oppsøket, og slo på noe på ca 35 meter som, for meg, så ut til å være sporet. Han sjekket litt, men valgte så og søke videre. Så gikk han ut på andre siden, og dro veldig overbevisende avgårde på ett spor…..og etter ca 20 meter hørte jeg “bakspor”…..Urg…det var litt kjedelig. Men, men..fikk snudd Miro og sendt han riktig vei, og så rett og slett suste vi avgårde i sporet. Miro gikk kjempebra! Han virket veldig sikker på sporet, var litt ute og sjekket i vinklene, men ellers gikk han veldig bra! Og vi plukket pinner som bare det! Jeg var helt i skyene, når vi fant pinne på pinne! Det ble MYE leverpostei på Miro
Miro ble veldig sliten på slutten, og jeg angret som bare det på at jeg ikke hadde tatt med vann i dag! Han pleier ikke å ha tid til å drikke i sporet, men jeg tror han kunne ha trengt det i dag. Jeg selv syntes sporet var LANGT, og jeg var sikker på at vi hadde brukt alt for lang tid. Da vi endelig kom i mål, med alle 8 pinnene(!!!!!), måtte jeg til og med spørre om vi hadde brukt for lang tid, men vi hadde bare brukt 20 minutter!!!! Hehe…jaja…. blir jo litt nervøs for det meste jeg da, har jeg funnet ut….

Etter sporet var det felt. Vi var jo start nr 11, og jeg må si at nervene økte litt når ekvipasje etter ekvipasje kom tilbake fra feltet med 0 i karakter! Før det var vår tur, hadde kun 3 av 10 stykker fått karakter i feltet, og de fleste hadde kun funnet 2 gjenstander og ikke dekket hele feltet!Det var kun Yngvil og Tempo som hadde funnet 4 gjenstander i feltet! Ja, ja tenkte jeg….vi tar det som en trening. 
For å gjøre en lang historie kort…Miro fant 3 gjenstander og jeg syntes han dekket feltet fint. Han hang seg litt opp i det venstre hjørne nede på grunnlinjen, og søkte en del rundt der, men det tror jeg var litt på grunn av hvordan feltet var lagt opp.
Vi endte iallefall opp med karakter 7,5 i feltet, noe jeg er veldig fornøyd med i dag, forholdene tatt i betraktning!   

Vi endte til slutt på 464 poeng og vant hele klasse B, og faktisk bare noen stusslige, fattige poeng fra opprykket til A!!! Og det med 14 deltagere i klasse B!
Må bare få si at jeg er utrolig fornøyd og stolt av den lille Flat’n min i dag! Nesten litt kjedelig at dette var sesongens siste stevne, for nå begynner det virkelig å stemme for oss, endelig!
Det er iallefall deilig at det stemmer i skogen, for da vet jeg at vi liksom virkelig “har noe å gjøre” i B! Og vi er absolutt ikke langt unna opprykket til A!
Så…nå skal vi trene masse lydighet i hele vinter, og så håper vi at opprykket sitter neste sesong.

I dag møttes Knut, Vigdis og jeg for å gå jordespor.
Mørket kommer veldig fort om kveldene nå, så vi må møtes tidlig for å få gått spor. Derfor blir det bare å hive i seg noe mat rett etter jobben,skifte og reise avgårde for å trene spor.

I dag gikk sporene veldig bra! Det var veldig moro.
Knut gikk spor med begge sine hunder først, og der kan man virkelig snakke om fin sporgang altså! Så konsentrerte, rolige og så midt i sporkjernen! Vigdis og jeg gikk bak og var nesten grønne av misunnelse! Sånn vil vi også at hundene våres skal gå! Vi plukket opp noen gode råd og tips.
Så var det Vigdis og Mozilla sin tur, og rådene fra Knut fungerte kjempebra! Mozilla gikk veldig bra, og Vigdis var kjempefornøyd etterpå.

Så var det Miro og min sin tur. Sendte han ut på oppsøk, og han løp rett ut og fant sporet, riktig vei Han surret litt før han festet seg på sporet, men når han først festet seg på sporet gikk han veldig bra. Jeg synes han pendlet mye mindre i sporet i dag, og lå mye bedre i sporkjernen og dermed fikk vi med oss alle pinnene, 5 av 5!! Han surrer litt i vinklene, så der skal vi prøve oss på noen av tipsene vi fikk i dag.
Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med sporet til Miro i dag.
Jeg synes det er veldig moro å gå jordespor, for det er mye letter å lese Miro og se når han ligger ordentlig riktig i sporet.

Etter treningen gikk Vigdis og jeg “tur” på jordet, og lot hundene løpe og kose seg. Miro har begynt å synes det er helt topp og løpe etter ball som blir kastet, og Mozilla er jo “ballgal”, så det blir en del løping på dem.
Når Miro og jeg kom hjem, gikk vi enda en tur rundt i boligfeltet her, ca 3 kvarter, så Miro har fått nok mosjon i dag håper jeg.      

I dag har Miro og jeg vært på hundehytta og rundert!
Jeg var veldig spent på det å skulle rundere igjen, for vi har ikke rundert siden Sølen i sommer, og pga det som har skjedd i livet vårt de siste mnd har Miro blitt veldig veldig knyttet til meg. Jeg var veldig spent på om han i det heletatt ville løpe ut fra meg og jobbe selvstendig i skogen.
Det går jo veldig bra på spor og felt, men da er det ikke snakk om så store avstander.
Det kan hende jeg ilegger Miro en del ting som han ikke bryr seg om i det heletatt, men jeg var litt bekymret altså.

På første økta puttet jeg på fastbittet og de la ut figuranter på begge sider.
På første slaget gikk det supert. Miro hadde trua på at det var noen der og løp ut på 50m, meldte fint og kom inn igjen. Påvisningen gikk også bra.
På andre slaget gjorde jeg noe dumt…han startet fint med å løpe ut, men plukket opp bittet etter noen meter. Jeg nei-et han ganske kraftig på det, og det skulle jeg ikke ha gjort. Det førte til at han trodde at han ble nei-et for å løpe ut, og dermed ble han hengende hos meg og litt usikker når jeg prøvde å sende han ut igjen. ÅÅÅÅ så dum det går an å bli #slår meg selv hardt i hodet#. Men vi gjennomførte hele løypa, med 5 slag. Fikk han til å løpe fint ut på hvert slag, men han trengte litt overbevisning om at han virkelig skulle løpe ut, men når han først løper, løper han fint ut på 50m og søker veldig bra. Fikk også ett problem med at han plukket opp bittet mens han løp, før han fant figurant, det virket ikke helt som om han koblet helt når han skulle plukke bittet og ikke.

På andre økta strammet jeg opp fastbittet og gikk tilbake til løsbitt. Da gikk det supert. Han trengte fortsatt litt overbevisning om å løpe ut på venstresiden (hvor jeg nei-et han av i 1.økta), men når jeg selv var litt overbevisende løp han fint ut! Er veldig fornøyd med 3.slaget for der søkte han sinnsykt godt! Han leita og leita, men fant ikke. Han kom inn på ett kjempefint tomslag, og jeg sendte han på nytt på samme side, og da var det null problem å få han ut igjen! Veldig fornøyd med det! På siste slaget hadde ikke figuranten løsbittet, men da hadde han tatt fastbittet istedenfor!!! Kjempebra! Tydeligvis var ikke fastbittet stramt nok til at han ikke kunne ta det, men det var såpass stramt at han ikke lett kunne plukke det opp når han løp. Så, så enkelt kunne altså det “problemet” løses

Vi jobber fortsatt litt med det å løpe ut på påvisningen. Det er liksom ikke maks intensitet, og han henger lett ved meg. Men jeg tenker litt sånn at jeg ikke skal stresse så mye med det. Jeg får bare løpe ut sammen med han, for da kommer han liksom i gang og løper alltid det siste stykket ut til figuranten alene. Kanskje det vil løsne etterhvert, hvis vi bare får opp forståelsen og rutinen på at det er sånn det skal gjøres!

Etter trening gikk Vigdis og jeg en tur i skogen med hundene.
Og så trente jeg bittelitt lydighet på banen.
Når vi kom hjem var Miro sliten, og sovnet. Jeg tok meg en laaaaaang varm dusj(brukte opp alt varmtvannet!!!), og så sløvet jeg på sofaen i noen timer.

Men, så var plutselig Miro uthvilt igjen, og klar for ny action! Han er nesten en liten mare når han blir i det humøret Han henter bamser, hårstrikker, sokker osv for få meg til å være med på litt moro. I sta kom han faktisk bærende med hele den store dyna si (som han har i hundesenga i gangen). Jeg hørte han dreiv og jobba med noe en stund ute i gangen, og han var veldig stolt når han kom med hele dyna! Tulle-hund! Han er ordentlig slitsom, men veldig sjarmerende når han er i det humøret!
Da er det godt å ha mulighet for å sette han ut litt!
Nå har han stått ute en stund, og har innfunnet seg med at jeg ikke er så klar for å være med å leke, så nå har han hoppet opp i sofaen og ligger bak ryggen min og storsnorker!

I dag har Miro og jeg vært på lydighetsstevne i Skien, helt alene!
Vi skulle i utgangspunktet dra på stevnet sammen med Eli og Aico, men Aico er fortsatt sykemeldt, så de kunne ikke dra. Og derfor slo egentlig Miro og jeg det fra oss også.
Og som de som har fulgt med litt i bloggen min har sett, har det ikke akkurat vært så mye trening på lydighetsøvelsene i det siste.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å dra uansett, for dagene har vært litt pyton i det siste og da vet jeg aldri hvordan dagen vil bli før jeg står opp.
Men, i dag morres våknet jeg forholdsvis tidlig, og etter at jeg hadde dusjet og spist frokost tenkte jeg, “pokker heller, vi drar! Vi har jo ingen andre planer i dag likevel, og dagen føles litt lettere nå enn dagene har vært i det siste”. Som sagt, så gjort…..Miro ble luftet og sekken ble pakket, og ti på ti satte vi i bilen med kursen mot Spanielklubben i Skien og en lydbok på stereoanlegget (krim: “Liljer fra Jerusalem” av Gert Nygårdshaug. Kan absolutt anbefales hvis du liker Krim!).

Det var oppmøte kl 12 for klasse 3, og vi ankom plassen ca halv tolv. Der lå de litt etter skjema, og skulle akkurat begynne med fellesdekk nr 2 i klasse 1.
Klasse 3 begynte kvart på to! 

Egentlig er jeg veldig fornøyd med Miro i dag, treningen frem mot stevnet, tatt i betraktning
Det sure i dag var en dum null på fellesdekk. I dag ville visst ikke Miro ligge. Vet ikke helt hva som skjedde, men det ble iallefall en null.
Det ble også en null på sitt under marsj, men der tror jeg det var mest min feil. Jeg surret litt med kommandoen min, og Miro ble litt usikker. Ja,ja den øvelsen vet jeg jo at vi egentlig kan godt, så det tar jeg ikke så tungt!
Resten av øvelsene gikk egentlig veldig bra, og denne gangen fikk vi altså ikke null på de siste øvelsene. Det skal visst aldri være det samme som ikke fungerer…..hm…det gjør det ikke akkurat enkelt å trene videre. Hadde det vært en øvelse som aldri fungerer, så kunne vi ha tatt tak i det, men….. Vi må bare ta tak i alt sammen vi
Men det må jo bare nevnes spesielt at 10 i karakter på neseprøven, var veldig moro å få!!!!! Og vi fikk endelig vist frem i lydighetsringen hvor fin fvf vår kan være, og fikk 9 på den i dag! Og så fungerte avstandskommanderingen! Den øvde vi jo litt på på tirsdag, og da fungerte det egentlig ikke så bra.

Dommer i dag var Thor Svein Haugen, og her er dagens poeng:

Vi ble nr 3 i klassen i dag.

Etterpå satte vi kursen hjemover igjen. Der dro vi innom leiligheten til Vigdis og hentet Mozilla, som vi skulle passe i ettermiddag.
Så dro vi ned på IPO-jordet og luftet, slik at hundene fikk løpe løse og leke. Vi leket med ball og kong der nede i ca 3 kvarter, før vi reise hjem. Og hundene fikk virkelig løpt av seg litt “krutt”.
Hjemme laget vi litt mat, og så slappet vi bare av.

Vigdis kom og hentet Mozilla nå i kveldinga, og etter det har Miro og jeg bare sløvet på sofaen. Nå skal vi se lørdagsfilmen på tv2, “Skal vi danse?”.
 

I dag har Vigdis og jeg trent jordespor!
Det blir fort mørkt om kveldene nå, så vi møttes rett etter jobb for å få gått ett spor.

Vi prøvde jordespor for første gang i går, og det gikk så-som-så. Miro gikk ett alright oppsøk - rette veien!!! Første delen av sporet pendlet han mye, og vi fikk derfor ikke med oss pinnene. Vi gikk hele sporet, men vi lå absolutt ikke i sporkjernen! Men på slutten av sporet virket det som om han “satte seg” i sporet, og da var det mye mere konsentrert og vi fikk med oss pinnene. Vi konkluderte med at her kreves det trening!

I dag la vi også ett jordespor til hver av hundene. Miro sitt var på ca 400-500m og med 5 pinner. La ett sporoppsøk også. Sporene ble ikke liggende lenger enn ca 3 kvarter, siden mørket kom smygende.
Miro gikk et bra oppsøk. Oppsøket var nok ikke lengere enn 20-25 m, men han gikk rett ut, og valgte riktig vei. Jeg er veldig fornøyd med oppsøkene til Miro for tiden! Det virker som om han plutselig har fått god forståelse for hvilken vei som er den riktige. Veldig bra.
Sporet gikk mye bedre i dag. Han “satte seg” mye fortere på sporet og virket mere konsentrert. Vi fant 4 av 5 pinner. Mistet pinne nr 3, og akkurat der synes jeg han pendlet en del, så det er nok grunnen.

Både Vigdis og jeg har kommet med i B-spor i Sarpsborg neste søndag! Jeg hadde ikke regnet med å komme med, siden det var så mange påmeldte. Men når jeg sendte beskjed om at jeg måtte melde meg av i C pga opprykket forrige helg, slang jeg på ett spørsmål om det var mulig å få komme med i B. Og jammen meg fikk vi det gitt! Kjente jeg nesten fikk litt småpanikk! Det er mye som skulle vært trent mye mere på! Neste uke blir viet ordentlig til B-øvelser altså!
Og så var det dette sporet da! Vi har jo skjønt at det skal gå på jorder, men er det noen som vet hva slag underlag det blir? Blir det stubb eller hva? Hvis noen vet det er vi veldig takknemlige om dere vil fortelle oss det!

I kveld prøver Miro og jeg og kose oss hjemme. Vi fyrer i peisen og har kjøpt litt snacks. Fredagskveldene er ikke det samme som før, men vi prøver å få det litt koselig forde. Det er iallefall godt at Miro er her sammen med meg, for jeg hadde ikke holdt ut dersom jeg skulle ha vært helt alene! Dagene går veldig opp og ned, og det er ofte veldig tungt på kveldene.

Forresten, se på forsiden på hjemmesiden til Kongsberg Hundeklubb! Miro er forside-gutt! Webmaster Kjersti har lagt ut ett fint bilde av Miro. Bildet ble tatt i mars i år!

I dag har Miro og jeg vært på brukstrening på hundehytta, og nå er det full fokus på øvelsene i klasse B.

Vi startet treningen med ett felt. Feltet var ca 40×50, med tre gjenstander helt bakerst i feltet. En i hvert hjørne og en midt på linja bak. Miro jobbet kjempebra i feltet og fant alle tre gjenstandene raskt. Jeg prøvde å fokusere på avleveringer, men det er ikke så lett når jeg selv ikke klarer å ta imot gjenstandene. Jeg er en superkløne!

Så var det vår tur til å bli kommandert på banen. Vi ble kommandert i fvf, innkalling med stå, hals og tungapport.
Fri ved foten var veldig fin i dag, og jeg er fornøyd med hvor lite Miro bryr seg om at de andre står og ser på eller at vi blir kommandert. Eneste er at jeg synes han pendler litt for mye, og skulle gjerne ha hatt han til å gå enda litt tettere på meg. Pirke, pirke….Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne øvelsen.

Jeg fikk ett godt tips fra Knut ang innlæringen av innkalling med stå. Når avstanden kommer opp i 50 meter virker det som om Miro ikke helt skjønner hva stå betyr, han har en veldig god fart og bruker laaaang tid på og stoppe! Men jeg satte han igjen på 50m, kalte inn og kommanderte stå litt nærmere meg enn midten. Da stoppet han flott selv om han hadde en kjempebra fart. Tror dette er måten og lære inn en rask stå på når farten blir så stor. Knut sa iallefall at momentet i dag var til en 9-er, så nå får vi terpe på dette og så gradvis flytte det lengere fra oss

Miro halser!! Hehe….Miro halser faktisk på kommando nå! Den kan nok fint bli enda jevnere og mer intens, men han halser iallefall! Kryss i taket for det! Men…vi må nok også begynne å trene på stille-kommandoen. Jeg har vært litt redd for å trene på dette siden jeg har hatt problemer med at han ikke har villet halse så bra. Men nå halser han iallefall så jeg kan etterhvert begynne å trene på stille. Prøvde ett par ganger i dag, men Miro har ikke helt skjønt hvorfor han skal tie stille igjen når han først har begynt å halse! Nå har jeg jo mast om hals i ett halvt år snart, og så plutselig ber jeg han være stille!!! Ærlig talt, muttern….
Jeg får bare være flink til å variere om jeg belønner stille eller hals, slik at ikke halsen bir dårligere igjen.  

Tungapport er helt ok mener Miro. Han løper ut i en fin fart, har ett ok opptak, og så jobber jeg med å få galoppen inn igjen til meg. Heldigvis ser det ikke ut som om Miro har noe problem med å galloppere med tungapporten, så det er nok noe jeg bare må trene på. Han har jo ikke super fart inn igjen til meg på de andre apportene heller, så det er ett generelt problem/utfordring som jeg jobber en del med. Men skal virkelig ta tak i det nå på innlæringen av tungapporten, så kanskje vi klarer det!

Vi har også trent fremadsending gjennom gruppe for første gang i dag! Trente med fokus på at han skal gå rett ut fra meg, at han skal lære rolig-kommandoen og avstand til meg. Vi trente bare avstanden frem til gruppa. Metoden virker veldig god for å få trent inn rettningen på sendingen og slippe pendlingen. Men….det er en laaaaang vei til ferdig øvelse. Det er jo så fyktelig mange forskjellige momenter i denne øvelsen. Har ett håp om å kanskje ha fremadsendingen sånn nogenlunde i boks til februar-mars, så her er det bare å trene! Vi skal iallefall få den til og være klare før neste sesong! Det må jo være ett mål!

På slutten av treningen fikk vi trent en fellesdekk med skudd. Jeg gikk i skjul for første gang. Miro brydde seg døyten om at jeg gikk i skjul, og skuddene reagerte han ikke noe på. Men…hans kjære venninne boxer-Oda sto og lekte ca 50m fra han når han lå i dekk, og det var en hard prøvelse syntes Miro! Han ble heldigvis liggende hele tiden, men han peip mye!!! Det var kanskje litt urettferdig at hun lekte så i nærheten av han, for Oda er virkelig blitt Miro sin yndling etter at vi passet henne i noen uker i fjor sommer, og nå har hun løpetid i tillegg, så Miro synes hun er ekstra pen! Men, det var veldig godt å se at han likevel ble liggende på dekken!

Det var en veldig bra trening i kveld. Det er veldig bra når vi får tatt tak i de øvelsene vi trenger å få hjelp til, og at det blir litt struktur på treningene våre! Jeg har lett for å gå litt i min egen verden og trene, men det er godt å få tilbakemeldinger fra andre på hva vi gjør bra og hva vi gjør mindre bra.